«Men vi var ikke hjemme»

«Mennesket skal ikke være alle steder fra», skrev Knut Hamsun. «Det skal være hjemmefra.» Vi kommer alle fra et sted, og vi er alle på vei et sted. Vi blir født, og vi dør, har både utfartstrang og hjemlengsel. Det er en skjebne alle mennesker deler.

Men hvor er nå «hjemme»?

Prest og forfatter Henri Nouwen hevder at mennesket bærer i seg et indre minne om en paradisisk tilstand hun en gang erfarte, men som nå er tapt: «Vi var uskyldige før vi begynte å føle oss skyldige; vi var i lyset før vi steg inn i mørket; vi var hjemme før vi begynte å lete etter et hjem.» Denne spagaten mellom det som har vært, det som er, og det som kan bli, fyller øyeblikket med spenning.