Frispark
HELT VANLIGE: Me må som Israel-vener vise at dei er som oss, anten det gjeld popmusikk, Melodi Grand Prix, idrett, sjakk, missekonkurransar, badeliv, mote, fest og tv-seriar, skriv Hallgrim Berg. Her frå InDnegev-festivalen i Negev-ørkenen, sør i Israel, i oktober 2021.
Tsafrir Abayov / AP / NTB
Med Israel og jødane i opinionskampen
Jødehatet kjenner ingen grenser. Det er utruleg kva jødane har fått skulda for opp gjennom hundreåra, frå Muhammed til Martin Luther, frå den russiske tsaren til Adolf Hitler og vidare til nynazistar, kommunistar og islamistar i dag. Antisemittismen renn djupt. Det er ikkje vanskeleg å finne praktiske utslag av denne ibuande vondskapen mot menneskje.
Den same gule gifta gjeld staten Israel. Det er ikkje måte på kritikken; her er apartheidpolitikk, militarisme, undertrykking, utnytting og diskriminering sett i system, skal ein tru palestinismen og deira trugne talskvinner- og menn i Noreg. Demokrati, 16 parti i Knesset, fri presse, frie media, høgt utdanningsnivå, likestilling, lovvern for ymse minoritetar og uavhengig rettsvesen gjeld likesom ikkje…
For den som vil arbeide for Israel sin plass og posisjon i våre samfunn – i det me kallar opinionskampen – er det ikkje alltid like lett å nå fram. Vaksne folk har sine faste meiningar, meir eller mindre godt grunngjevne. Svært mange ungdomar er meir likesæle til Israel og den framtidige lagnaden for landet.