For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

| Debatt

«Martinsaken» - når makt skygger for nåde 

IMF: For mange har bevegelsen vært et hjem, et fellesskap og en viktig bærer av kristen tro og forkynnelse. Nettopp derfor gjør det ekstra vondt når en slik organisasjon svikter sine egne, skriver Oddmund Ro.
Publisert Sist oppdatert

Etter mange års erfaring og oppgjør med usunn åndelighet, svak ledelse og uheldig konflikthåndtering, er det vanskelig å sitte stille når mennesker opplever urettferdig behandling – særlig når det kommer fra dem som skulle beskytte. Indremisjonen har lange og stolte tradisjoner i Norge. For mange har bevegelsen vært et hjem, et fellesskap og en viktig bærer av kristen tro og forkynnelse. Nettopp derfor gjør det ekstra vondt når en slik organisasjon svikter sine egne.

Den såkalte «Martinsaken» ble først omtalt i Dagen sommeren 2024. En sak som dreier seg om ImF sør, Audnastrand, barna og leirledere. For mange har den vært en krevende og smertefull prosess. 

Barnas trygghet må alltid komme først, og det ansvaret hviler tungt på styret i Indremisjonsforbundet (ImF), men kan det være rett å la «Martin» sitte igjen som «svarteper» – uten at noe straffbart har skjedd, og uten mulighet til å forklare seg? Vedtaket ble vel fattet på sviktende grunnlag?

Powered by Labrador CMS