Marie Monsen og spanskesyken

I boken «Bønnens makt» forteller misjonær Marie Monsen om sin bønnekamp mot Spanskesyken. Dette er et høyaktuelt vitnesbyrd i disse dager.

Vi befinner oss i en veldig spesiell situasjon. Hele verden er berørt av koronapandemien. Norge har innført de mest drastiske tiltak siden Andre verdenskrig for å begrense spredningen av smitte. I 1918 gikk Spanskesyken, en lignende pandemi over verden. Det er anslått at, globalt, døde mellom 50 og 100 millioner mennesker av denne sykdommen.

Marie Monsen var misjonær i Kina på denne tiden. Hun kalles gjerne en mor for den senere vekkelsen i Kina. I flere bøker som hun skrev, deler hun erfaringer fra sitt liv, blant annet om Guds beskyttelse. I boken «Bønnens makt» forteller hun om sin bønnekamp mot Spanskesyken. Dette er et høyaktuelt vitnesbyrd i disse dager.

Spanskesyken hadde nådd byen hun bodde i, og folk døde som fluer, fortelle hun. Men kort tid i forveien hadde hun fått et brev fra Norge. Den som skrev, var blitt så minnet om å gi henne Salme 91,5–8. Her står det blant annet: Du skal ikke frykte for pest. Om tusen faller ved din side, og ti tusen ved din høyre hånd, til deg skal det ikke nå.

Akkurat da hadde de kurs for evangelister og bibelkvinner på misjonsstasjonen. Rundt 80 kvinner var samlet, og mange av dem ble syke.

En dag begynte det å renne fra øynene på Marie, og hun opplevde det som en hard, påståelig røst sa: «Nå har du sykdommen – dette er et av symptomene på den.»

Men Marie pekte med fingeren sin på løftet i Bibelen og protesterte i Jesu navn. «Han er Ordet», erklærte hun. Angrepene fortsatte imidlertid, men hun fortsatte å holde fast på løftet fra Salme 91, og gikk til sengs med seier i sin ånd, forteller hun.

Etter middag neste dag, begynte det å dryppe fra nesen. Marie visste at dette også var et av symptomene. Selv om angrepene fortsatte utover dagen, «protesterte» hun mot dem og henviste til løftet fra Bibelen. Hun skriver at hun «gikk til sengs med seier i min ånd også den kveld».

Neste dag fikk hun vondt i halsen, et symptom alle snakket om. Hun gjentok løftet fra Salme 91 som før. Men denne dagen ble kampen enda hardere. Hun våget ikke – som hun uttrykker det – å gå til sengs uten seier i sin ånd.

Utover kvelden kjempet hun i bønn. Til slutt skrev hun løftet med store bokstaver på et svært ark papir, og holdt det opp foran seg mens hun leste løftet om igjen og om igjen. Ved midnattstid kunne hun gå til sengs, full av fred og glede.

Marie fikk ikke Spanskesyken. Tvert imot begynte de syke kvinnene på misjonsstasjonen å bli helbredet. Hun forteller: «Det var ikke få som opplevde at da vi på deres begjæring la hendene på dem og bad for dem, så begynte de øyeblikkelig å svette så det silte av dem, og feberen var straks borte.» På samme dag ble rundt 15 stykker helbredet på denne måten. Ingen av kvinnene døde.

Det er viktige lærdommer å trekke fra dette vitnesbyrdet av Marie Monsen. Vi skal våge å ta til oss Guds løfter om helbredelse og beskyttelse, og ha tillit til det Gud har sagt i sitt ord om dette, slik Marie gjorde. Men hennes historie illustrerer også at dette ikke er noe som er lettvint. Det kan innebære utholdende bønnekamp og mål­bevissthet.

Jeg synes det uttrykket hun bruker, «seier i sin ånd», er veldig interessant. Her tror jeg hun peker på en hemmelighet når det gjelder bønn og bønnesvar. En måte å forstå det på er at det handler om forskjellen mellom menneskelig tro og guddommelig inngitt tro. «Ha tro til Gud», sa Jesus etter at han hadde talt til fikentreet, slik at det visnet (Mark 11,22).

Slik jeg forstår det, taler Jesus her om mer enn en menneskelig tro. På et menneskelig, psykologisk, plan kan alle tro. Det er stor kraft i positiv tenkning.

Placebo-effekten er et eksempel på det. Men skal det som er menneskelig umulig skje, må det mer enn menneskelig tro til. På gresk er det i Mark 11,22 brukt en genitiv, slik at det ordrett kan oversettes «ha Guds tro».

Men det betyr ikke at det er feil oversatt på norsk, for genitiv på gresk kan ha flere betydninger. I Mark 11,22 kan de utfylle hverandre. Jeg tror vi kan uttrykke det slik: Ha den troen som kommer fra Gud, som Gud er opphavsmannen til, og med den troen, ha tro til Gud.

Det kan være lettere å forstå om vi tenker på kjærlighet. Vi vet at vi skal være fylt av kjærlighet, men det er ikke like lett å være det. Her kommer imidlertid Den Hellige Ånd oss til hjelp. Kjærlighet kalles en Åndens frukt (Gal 5,22).

Og Paulus skriver i Romerbrevet 5,5 om Guds kjærlighet utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Vår kjærlighet strekker ikke til, men vi kan få elske med den kjærlighet Ånden fyller oss med. På lignende måte er det med tro. Vår tro strekker ikke til, men vi kan få tro med den tro Ånden fyller oss med.

Jeg tror det var det Marie Monsen opplevde da hun kjempet sin kamp mot Spanskesyken, både for egen del og for kvinnene på misjonsstasjonen. Hun tok tak i Guds løfter, og gikk i bønn inn i Guds nærhet – og erfarte at Gud fylte henne med en tro hun ikke kunne skape selv. Hun opplevde «seier i sin ånd».

La oss oppmuntre av denne erfaringen Marie Monsen deler fra Spanskesykens dager. La oss som henne ta til oss Guds løfter og dvele ved dem i bønn i Guds nærhet, slik at Gud kan få gjøre sin gjerning i oss.

Samtidig må vi huske at vi er på vei mot det evige mål, og at det er det aller viktigste. Om vi ikke skulle erfare løftets oppfyllelse her og nå, har vi det evige samfunn med Gud i vente.