Målet for 2019: Gjestfrihet

Jeg kan ofte føle meg både utilpass og utrygg i sosiale settinger, men det skal ikke få stoppe meg. Erfaringene i etterkant er utelukkende positive.

Midt i julestria og blant julelysene tenker jeg på januar. Når hverdagen inntreffer igjen, og det fortsatt er lang, lang tid til vårens første varmende solstråler treffer både nesetipp og ensomme hjerter.

Det er så mørkt og kaldt her i landet, og mens vi koser oss inne med stearinlysene og den gode samtalen, vokser tallene på dem som føler seg ensomme. De er nærmere deg enn du tror.

Ungdata-undersøkelsen fra i år viser at en av fem ungdomsskoleelever føler seg ensomme. Det er mange, og det blir verre med årene. På videregående er tallet en av fire, og nesten hver tredje student svarte at de føler seg ensomme «ofte» eller «svært ofte» på en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet tidligere i år.

Vi hører ofte om eldre som bor alene og savner noen som kommer på besøk, og om andre voksne som på ulike måter opplever ensomhet. Nå viser tallene tydelig at det treffer hele aldersspennet i landet vårt. Det er utelukkende triste nyheter, og en enorm oppfordring til oss alle.

Hver desember lager jeg et ønskeord for det kommende året. Det begynte som en nyttårstradisjon for flere år siden, og vanen har hengt ved meg. For 2019 er ordet og målet: gjestfrihet.

Motivert av at jeg tror på Ham som har skapt oss til å leve i fellesskap med hverandre. Vi trenger å vite at vi ikke er alene i dette livet, så jeg vil bidra med enda mer gjestfrihet! Blir du med? Små konkrete handlinger, som vi skal få tro har enormt stor betydning.

For meg handler det om å ha tomme stoler rundt bordet og alltid beregne litt for mye mat. Det handler om å si: Hei, jeg heter Maria, vil du komme inn til oss en tur? Vi har kaffe på kanna og elsker å sitte i sofaen og skravle selv om ungene leker rundt oss. Dette er glimt fra mitt ærlige liv, kan sårbarheten min gjøre det enklere for deg å åpne deg opp?

Denne høsten flytta vi til et nytt nabolag og en større bolig. Plutselig har vi plass til mange rundt bordet og mange i sofaen. For en velsignelse! Vi har hatt ganske mange innom på besøk til nå, og bruker «ny-på-stedet-kortet» for alt det er verdt.

Hadde vi satt oss ned for å vente på invitasjoner, hadde vi kanskje venta ennå. Det er nemlig ikke så mange som inviterer en inn her i dette landet, men min erfaring er at folk elsker å komme på besøk når de blir invitert!

I barnehagen nikker og hilser vi så vidt på de voksne, vi slår alltids av en overfladisk, men hyggelig prat på butikken, og ved postkassa, og i kirka. Den litt dypere praten derimot, den lar vente på seg, den kommer ikke av seg selv i denne kalde kulturen vår. Er det menneskefrykten som lammer oss? Jeg tror det.

Sannheten er at jeg føler meg både litt flau og dum innimellom, men jeg har bestemt meg for at det er viktig for meg å være sammen med andre mennesker. Det betyr mye for meg, og jeg våger å tro at det er gjensidig også.

Derfor manner jeg meg opp, sender den meldinga, strekker ut den hånda, inviterer inn på en spontan te-kopp. Vi ber naboer på boller og kaffe, inviterer studenter vi kjenner til kveldsmat og foreldre fra barnehagen på middag.

Jeg kan ofte føle meg både utilpass og utrygg i sosiale settinger, men det skal ikke få stoppe meg. Erfaringene i etterkant er utelukkende positive. Vi blir kjent med mennesker av å invitere til besøk. Så vanskelig og enkelt på en gang.

Jeg tror verden trenger gjestfrihet! Det er mye kulde og utrygghet rundt oss, og den helt reelle, vonde og sårbare opplevelsen av ensomhet er ikke alltid så lett å se på et annet menneske. Ofte handler det om å føle seg alene og utenfor, også når du er sammen med andre mennesker. Andre ganger handler det om at du faktisk ikke kjenner andre mennesker du kan bruke tid sammen med.

Vi trenger å varme opp hverandres hjerter i dette kalde landet. Kan vi begynne så vidt på den store jobben ved å invitere noen inn? Inn i stua, inn til kjøkkenbordet, inn i livet.

Plutselig venter det noen nye vennskap der ute. Livet er spennende! Ikke sitt og vent!