Må inkluderingen av skeive gjøres på en måte som bryter med kirkens tro?

Ledelsen i Den norske kirke «sier unnskyld til skeive». Det gjør den blant annet gjennom en gudstjeneste som først ble gjennomført i Oslo i oktober, og som nå er gjentatt i Stavanger. Hvilke teologiske standpunkt og vurderinger er det som kommer til uttrykk gjennom denne gudstjenestens liturgi?

Liturgiene for disse gudstjenestene overrasker på to punkter. Man kunne ha tenkt at når en inviterer til gudstjeneste for å ta et oppgjør med ting som ikke har vært slik de skulle, så ville syndsbekjennelsen stå sentralt. Liturgiene har imidlertid ingen syndsbekjennelse. Det ser ikke ut som man har noe å be Gud om tilgivelse for. 

I stedet har liturgiene en inngangsbønn hvor liturgien ber Gud om å velsigne «vår kamp for rettferdighet».