Lytt til ropet fra Ukraina

Boom, Boom, Boom, var lyden jeg hørte natt til onsdag denne uken. Jeg er i Kyiv, og opplever for første gang hva det vil si å bli vekt på natten fordi byen jeg er i er under angrep. Kraftige krysserraketter slår ned i Kyiv.

Jeg besøker Kyiv fordi jeg ønsker å treffe ukrainske kristne og høre deres fortelling. Krigen har vart i over fire år. Det er lengre enn første verdenskrig. Ikke bare har den vart lengre, men den er blodigere enn noen annen krig i dag. Over tusen mennesker blir drept og skadet daglig. Det er ubegripelig at krigen er nærmere geografisk fra min hjemby Kristiansand, enn de nordligste fylkene i mitt eget land.

Krigen har endret alt for de ukrainske kristne. Å være pastor i Ukraina er annerledes enn å være en pastor i Norge. Jeg begynte denne uken med å bli med pastor Yuriy Kulakevych til Maydanplassen. Hans sønn skulle legge ned bildet til sitt store forbilde ned blant mengden av bildene til Ukrainas helter. Alle de som er blitt drept under krigen. Vitaliy Hakalo ble 24 år gammel. Sønn av en pastor, en ungdomsleder, men også legestudent. Han arbeidet på et sykehus for å redde liv, da fem glidebomber knuste hele bygningen og drepte han og fire andre legekollegaer 27. juli i år.