Lovsangens plass og hensikt

Temaet er stadig aktuelt og dukker ofte opp i Dagens spalter. Hvilke sanger skal vi synge i møtene og gudstjenestene våre? Den eldre garde syns det er for mye av moderne lovsang og savner de gode, gamle evangeliske sangene med innhold i.

Men kanskje vi skulle stoppe opp og tenke over hva som er lovsangens hensikt.

Når vi samles til møte, er det jo som ordet sier, et møte mellom Gud og mennesker, mellom himmel og jord. Salme 100 har en god beskrivelse av hvordan vi kommer inn i Herrens nærhet. Vers 4: «Kom inn gjennom portene Hans med takkesang, inn i forgårdene med lovsang! Lov Han, velsign Hans Navn!» Her starter det med takkesang, for så å gå over i lovsang. Her ser vi at lovsangen er en naturlig del av det å møte Herren.

Vi glemmer så ofte hvem lovsangen er for, at den er for Han, den høyeste Gud. Bare Han er verdig. Den er ikke for oss for at vi skal synge de sangene vi liker, men for Han, slik at vi kan glemme oss selv.

Derfor burde vi heller være opptatt av hva Herren liker enn hva vi liker. Skriften sier at vi skal gi Herren ære og pris, makt og herlighet, og at Han troner på vår lovsang. Det skjer noe når Guds folk samstemt og i Ånden priser Han, da proklamerer vi for maktene og myndighetene hvem som er Herre, og det gjør ikke minst noe med våre egne hjerter.

Så derfor er lovsangen en viktig del når Guds folk kommer sammen. Når salvede lovsangere leder oss inn for Tronen, da kommer Guds nærvær. Lovsangen er ikke bare en moderne trend, den er evig. Den pågår kontinuerlig i himmelen foran Lammets trone og en dag skal vi synge Moses’ og Lammets sang med fullkomne stemmer. Hvilken dag og hvilken glede! Men inntil da kan vi delta i Ånden og koble oss på den himmelske lovsangen allerede her.

Vi glemmer oss selv og går inn i Det aller helligste, i åndelig betydning. Der kan vi glede og fryde oss over Brudgommen og løfte våre stemmer og hender til Ham. Vi kan knele eller danse. Der Guds Ånd er, der er det frihet. I Hans nærvær er det glede og fred, ja forfriskning og fornyelse. Der blomstrer også nådegavene.

En annen innvending mot lovsang er at den er ensidig og gjentakende til det kjedsommelige. Det kan jeg forstå hvis man ikke har hjertet med, da blir det bare ord. Men husk at lovsangen som vi finner i Åp 4–5 også er ganske enkel og forutsigbar. Og den gjentas i evigheters evighet.

Nå skal det innrømmes at all lovsang ikke er lovsang i ordets rette forstand. Det vil nok alltid være dem som er mer opptatt av egen ære enn av å gi Herren ære, og slik er det med alt som forgår i Guds menighet. Men vi skal glede oss over det ekte og det som kommer fra hjertet. Det vil alltid merkes, selv om fremførelsen ikke er fullkommen.

Tanken min med dette innlegget er å vise lovsangens plass og hensikt. Selv tror jeg at den lovsangsbølgen vi i mange år har sett ikke er en trend, men et Guds verk. Herren forbereder bruden på det himmelske bryllupet. Han reiser opp lovsangere over hele verden til ære for sitt Navn. Åp 19:7 «La oss glede oss og juble og gi Ham æren! For tiden for Lammets bryllup er kommet og Hans brud har gjort seg rede!»

Selv er jeg over seksti, men min bønn er at jeg alltid må glede meg over de nye lovsangene som skapes og som er til Hans ære og at jeg aldri må bli for gammel til å lære dem.