For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

1 måned - 1 krone Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

Meninger

LOVSANG: I dag er lovsang i mange menighetssammenhenger blitt et begrep for alt som synges, skriver Thor Fremmegård.

Lovsang, språkbruk og innhold

Publisert Sist oppdatert

Bibelen er full er lovsanger. Moses og Israelsfolket sang lovsang etter Guds redning ved Rødehavet. Vi leser om Marias lovsang i etterkant av unnfangelsen av verdens frelser. Jesus og disiplene sang lovsangen (Salme 113–118) skjærtorsdag kveld før Jesus gikk ut i natten i møte sine fiender. Eksemplene er mange. Ikke minst i Johannes Åpenbaring, hvor det synges lovsang til Gud som skaper (Åp 4), og til Lammet som «kjøpte oss til Gud med sitt blod» (Åp 5).

Lovsangen og tilbedelsen knyttes både til hvem Gud er, hans vesen og hans gjerninger/handlinger til dom og frelse. Aller sterkest lyder lovsangen til Herren som frelser for den hjelpeløse og fortapte. David minner seg selv om å takke og lovsynge og ikke glemme alle hans velgjerninger, «han som forlater all vår misgjerning» (Salme 103).

Samtidig er Salmenes bok som var gudsfolkets sangbok, full av ulike typer av salmer. Klagesalmene har god plass som en viktig del av bønnesalmene. Det samme har salmer fylt av læreinnhold eller historiefortelling, de mer forkynnende salmene. Salmene er fylt både av klage, takk, tillit og lovprisning.

Powered by Labrador CMS