| Debatt
Livsangsten
LIVSANGSTEN: Det offentlige tilbyr kurs i økonomi, råd om fremtidsfullmakt og testamente, fritidstilbud og mosjon, som hjelper lite mot livsangst eller dødsangst, skriver Ellen Vander-Elst.
Frank May / NTB
Hvordan står det til med de eldre i kirker og menigheter? Vi har fått mange flergenerasjonsmenigheter, hvor de eldre hører naturlig med i fellesskapet. De har tilpasset seg form og lyd, digitale flater og nye folk, men krever lite og høres sjelden. Vet vi hvordan de har det, egentlig?
De eldre må leve med tanker om slutten som nærmer seg, noe som det kan være vanskelig å snakke om. Forbedere og kirkeledere har ikke selv vært eldre og mangler erfaringsgrunnlag. Formiddagstreff og eldresamlinger preges av prat om trivielle ting rundt kaffekoppene.
Men på tomannshånd gis det uttrykk for både ensomhet og bekymring for fremtiden. Ikke for døden nødvendigvis, men for livet mot slutten. Altså for livsangsten og spørsmål om hvordan slutten vil bli. Vil hodet være intakt lenger enn kroppen? Vil jeg bli en skam for mine nærmeste? En byrde?
