Kul kirke kan bli hul kirke

Evangeliet er for viktig til å kjede folk med. Men det erogså for viktig til å underholde folk med, skriver Dagen på lederplass.

Konfirmanter som danser til en over 20 år gammel pophit, er blitt en farsott i mediene de siste dagene. Sokneprest Finn Rindahl hadde regien for det utradisjonelle innslaget «Bibel–Macarena» under konfirmasjonsgudstjenesten i Nesna kirke i Nordland på søndag.

– Jeg har fått mange positive tilbakemeldinger, og bare noen ytterst få mener at dette ikke sømmer seg i kirken. Enkelte synes kanskje det er litt kleint med en prest som prøver å være kul, sa Rindahl til Dagen i går.

Hensikten er utvilsomt at ungdommene skal oppleve at kirken er spenstig og sprek, og møter dem på deres egne premisser. Spørsmålet er om det fungerer etter intensjonen.

Konfirmasjonstiden er en sjelden mulighet til å komme i kontakt med ungdommer som ellers er fremmede for det som skjer i Guds hus. Desto viktigere er det å benytte anledningen godt.

Å avkrefte ubegrunnede fordommer mot menighetsliv og kristen tro er vesentlig. Vrangforestillinger om at kirken er kjedelig, gledesløs og irrelevant er det viktig å bekjempe. Det må imidlertid ikke skje på en måte som gjør at kirken framstår som noe annet enn den skal være.

Å vinne folkets omskiftelige gunst er ikke isolert sett noe kirkelig suksesskriterium.

Det viktigste med konfirmasjonstiden er å vise hvem Gud er, hva det betyr å tro på ham og å tilhøre fellesskapet av andre som gjør det samme.

Mange ungdommer har i dag liten kunnskap om troen og begrenset kjennskap til hvordan den ytrer seg. Da er det avgjørende at kirkens tjenere arbeider grundig med formidlingen og aktualiseringen av budskapet slik at man kan være på bølgelengde med ungdommene.

Men det betyr enda mer at man er på frekvens med kjernen i Guds ord. Mennesket har vendt seg fra Gud som skapte oss. I oss selv er vi fortapt, men kan finne et evig håp gjennom i Jesus Kristus og hans liv, død og oppstandelse.

Det er et poeng i et utsagn som er blitt brukt av flere: Evangeliet er for viktig til å kjede folk med. Men det er også fare forbundet med å gjøre det til underholdning.

Evangeliet om Jesus er et gledesbudskap, så det er ingen grunn til å gi inntrykk av at det er spesielt kristelig å henge med hodet.

Men det er også et alvorlig budskap. Det dreier seg jo om frelse eller fortapelse. En glad kirke er også en alvorlig kirke. Vi har med en hellig Gud å gjøre, som elsker oss, men som er hellig.

Jesus lærer oss at vi både skal frykte og elske ham. Det er viktig at vi bevarer opplevelsen av høytid og respekt i møte med Den Hellige. Tross gode hensikter er vi ikke overbevist om at hippe innslag i konfirmasjonsgudstjenesten nødvendigvis er den beste resepten for at ungdom skal finne et hjem i kirken på sikt.

Det nærmer seg 280 år siden konfirmasjonen ble innført i Norge. Et oppslag i Vårt Land nylig om konfirmasjonsundervisningens utvikling oppsummerte denne slik i en tittel: « Frå gudsfrykt til kondom på banan». Det ble forklart at konfirmasjonsundervisningen har gått fra å være livsviktig til å gi ungdom støtte i konfirmasjonstiden. Etter vårt syn er det altfor små ambisjoner.

– Skal man engasjere konfirmantene, så nytter det ikke å lese fra Bibelen, sa sokneprest Finn Rindahl. til TV2.

Vi vil si: Tvert imot. Nettopp dette er noe kirken burde gjøre mer av for virkelig å vinne ungdom.