Flytt til Groruddalen

Den litt spissformulerte oppfordringen kommer fra Morten Dahle Stærk og Nina Janne Dalseth. De har begge medvirket til utgivelsen av kursboken «Tro mellom venner».

Selve boken kom på norsk i fjor, mens kurspakken i samarbeid mellom Lunde og Luther forlag ble presentert i helgen.

Tanken bak oppfordringen er å utfordre kristne til å bosette seg i områder med stor innvandringsandel.

Groruddalen er kjent som en bydel i Oslo hvor det finnes mange mennesker med muslimsk bakgrunn.

Steve Bell, som har skrevet «Tro mellom venner» («Friendship first» i den engelske originalutgaven), utfordrer troende til å ikke se på evangelisering som et prosjekt, men til faktisk å verdsette vennskap.

Mange kristne har hørt forkynnelse om «evangelisering», og «vennskapsevangelisering» er et av honnørordene i slike sammenhenger. I seg selv er det utmerket, for det er ofte i de naturlige relasjonene at mottakeligheten for evangeliet oppstår.

Men ingen av oss liker å føle oss utnyttet eller lurt, og Bell gjør rett i å advare mot å betrakte vennskap som fremgangsmåte for evangelisering. Snarere skulle idealet vårt være å leve kristenlivet ekte og oppriktig, og dele evangeliet med våre medmennesker uten at disse blir redusert til objekter.

Hovedpoenget er selvsagt ikke om vi bor i Groruddalen eller et annet sted. Relevansen i Steve Bells oppfordring er heller ikke begrenset til dem som bor i nærheten av muslimer.

Morten Dahle Stærk har også rett i at det finnes mange relevante hensyn å ta, og at en del foreldre vil ønske å bosette seg i områder hvor barna deres kan få kristne venner.

Det er likevel verdt å la seg utfordre. Og vi kan ikke underslå at også en del menighetsplanting i nyere tid har hatt en tendens til å være lokalisert i områder hvor det allerede finnes kristen virksomhet.

I moderne misjonstenkning er den såkalte Move In-bevegelsen en av de mest interessante trendene. Her er holdningen ganske lik den vi finner hos Dahle Stærk og Dahlseth, hvor kristne familier bevisst flytter inn i områder der det fra før finnes lite kristen aktivitet.

Det er også gledelig at Misjonssambandet arbeider med å starte en kristen skole i nettopp Groruddalen.

Mange mennesker i Norge har en forestilling om hva kristen tro går ut på, men ut fra den offentlige debatten å måle, ser det ut for at den faktiske kunnskapen er høyst variabel. Da begynner man ikke på null. Man må kanskje først oppklare misforståelser og avlive fordommer før det er mulig å komme inn på samtalen om evangeliets reelle innhold. Da er vennskapsrelasjoner et godt utgangspunkt for å vise hva kristen tro faktisk går ut på.

Samtidig som mange kristne nok kunne ønske seg en større frimodighet på evangeliets vegne, kan det være like reelt at kristne velger å ligge lavt med tanke på troen sin fordi de har erfart at mange blir støtt eller usikre i møte med en tydelig kristen bekjennelse.

I begge tilfeller kan det være befriende å bevege seg bort fra evangelisering som et tiltak eller et prosjekt, og la det å snakke om troen sin være like selvsagt som å snakke om hverdagslige ting.