LEDER: Sosiologi, ikke teologi
Menneskets livserfaring likestilles med Guds åpenbarte ord som utgangspunkt for den kristne etikken. Da er det ikke så rart det går så forferdelig galt.
LES ALT OM DEN NORSKE KIRKES SAMLIVSUTVALG HER
Innstillingen fra Den norske kirkes samlivsutvalg ble lagt frem i går. Og det ble som Dagen kunne avsløre for det norske folk allerede på fredag. Flertallet i utvalget går inn for at kirken skal utarbeide en vielsesliturgi for likekjønnede par. Det vil i praksis si at kirken skal velsigne noe som Guds ord og kristne til alle tider har betraktet som synd.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dermed står vi overfor enda et nytt steg i en prosess der kirken i praksis beveger seg stadig lengre i retning av en etterkristen samlivsetikk. Og den utviklingen har gått fort.
Så sent som høsten 1997 presenterte biskopene Bergan, Bondevik og Osberg en innstilling til Bispemøtet om homofilt samliv. Til tross for ulikt syn på selve spørsmålet, stod de tre sammen om å erklære at likestilling av homofilt samliv med heterofilt ekteskap vil være «kirkesplittende vranglære».
Knapt 16 år etterpå har vi kommet akkurat dit. Men i dag er det knapt noen i kirkelige maktposisjoner som vil bruke slike begrep om denne saken. Hva er det som har skjedd? Vi klarer ikke å se det på annen måte enn at det i praksis er sosiologien og psykologien som har overkjørt teologien.
Dette bildet kommer etter vår mening ganske tydelig frem når man studerer det nesten 100 sider lange dokumentet, som har fått navnet «Sammen: Samliv og samlivsordninger i et kirkelig perspektiv».
Rapporten er tidvis rystende lesning. Utvalget siterer bibelord, men tømmer dem i mange tilfeller for deres innhold.
Ved enkelte anledninger brukes også Bibelen mot Bibelen. Det gjelder i særdeleshet når utvalget skal prøve å omgå de veldig klare avvisningene av homofilt samliv som vi finner i Det Nye Testamentets brevlitteratur. «Når vi i dag ikke kjenner oss bundet av Paulus sine holdninger og formaninger i disse spørsmålene, så skyldes det først og fremst en oppfatning av at Bibelens syn på menneskets skapelsesgitte likeverd trekker i en annen retning», skriver utvalget.
I denne forbindelse finner vi grunn til å minne utvalget, som jo faktisk tross alt representerer en luthersk kirke, om det reformatoriske og protestantiske prinsippet om at Skrift skal tolke Skrift. Flertallet i Den norske kirkes samlivsutvalg har tydeligvis omtolket dette begrepet. De prøver i stedet å bruke Skrift til å bortforklare Skrift.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men heller ikke det lykkes særlig godt. For Bibelens tale om ekteskapet som den gudgitte rammen rundt samlivet mellom en mann og en kvinne er jo så sterkt. Derfor må utvalgsflertallet bevege seg utenfor både Skrift og bekjennelse for å finne støtte til sitt forhåndsdefinerte ønske om å åpne for homofile vigsler i kirken.
Den kommentarartikkelen som Bispemøtets preses, Helga Haugland Byfuglien, skrev i Aftenposten i går er ganske avslørende i så møte: «Troen på Gud som skaper av alt liv, tilsier at kristen etikk er allmenn og må kunne etterprøves på hva som er godt for mennesker og for fellesskapet. Den må ta utgangspunkt både i Bibelens åpenbaring og menneskers livserfaring.»
Menneskets livserfaring likestilles altså med Guds åpenbarte ord som utgangspunkt for den kristne etikken. Da er det ikke så rart at det går så forferdelig galt.
LES ALT OM DEN NORSKE KIRKES SAMLIVSUTVALG HER
