LEDER: Når jeg er svak, da er jeg sterk
Hvem blir de neste som skal vekk?
Hilary McDowell ble født med alvorlige handikap. Legene levnet henne liten sjanse. Da hun trassig levde videre i måned etter måned, ble det sagt at hun neppe kom til å leve opp, og gjorde hun det, ville hun aldri klare å gå.
Hilarys foreldre, derimot, lovet datteren at hun en dag skulle fly.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dét har hun gjort. Hun har fløyet verden rundt som taler. I bagasjen har hun hatt boken sin, med tittelen «Some day I´m going to fly».
Den irske kvinnen delte livshistorien da jeg besøkte All Souls Church i London i høst. Hun entret podiet på egne bein, for gått har hun gjort siden hun var åtte. Riktignok kom hun med en slags trillekoffert foran seg for å holde balansen, men så tok hun ordet og ingen ofret kofferten en tanke mer.
Hilary takker Gud for livet. Og hun takker ham for foreldrene. De første årene kjempet de for at datteren skulle overleve. Senere lærte de henne å se mulighetene, fremfor begrensningene. I dag arbeider psykologen Hilary McDowell med forsoning. Hun er evangelist, journalist og poet.
Hilary McDowell mener hun lever et godt liv, og at hun har noe å tilføre samfunnet.
Forrige uke fikk forfatteren Thorvald Steen Livsvernprisen for sin kamp mot sorteringssamfunnet. Han har en alvorlig muskelsykdom og ville trolig selv stått på sorteringslisten hvis det hadde vært teknisk mulig på 1950-tallet. Steen synes imidlertid ikke at han er en som burde vært ekskludert fra samfunnet.
Han romantiserer ikke det å ha et handikap, men som Hillary McDowell er han takknemlig for livet. Trebarnsfaren, debattanten og forfatteren av mer enn 30 bøker synes også at han har bidratt mye i samfunnet,
Hvordan kan noen ha frimodighet til å sette seg til doms over hvilke liv som er verd å leve? Hvem som skal inkluderes og hvem som skal støtes ut? Hilary McDowell, Thorvald Steen - for ikke å glemme Marte Wexelsen Goksøyr - mener samfunnet ikke har rett til å ta slike valg.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samme dag som han fikk prisen, rettet Steen en utfordring til statsminister Jens Stoltenberg. I nyttårstalen gjorde nemlig Stoltenberg «et inkluderende, likestilt og trygt Norge» til sin sentrale visjon.
- Hvem er det som skal inkluderes i statsminister Stoltenbergs fremtidige Norge? spør Steen, som ikke er overbevist om at det er foster med utviklingsavvik statsministeren ønsker å inkludere.
Når Steen sier at forakten for svakhet stadig er levende iblant oss, bør vi stoppe og lytte. Det var denne forakten som var utgangspunkt for historiske overgrep som rasehygiene, lobotomi og tvangssterilisering. Det er denne forakten vår tids sorteringssamfunn bygger på.
Når forakten for svakhet koples med jag etter profitt, får vi et brutalisert samfunn. Hvor galt det kan gå ser vi av sykehusskandalen som nå rulles opp i Storbritannia. Mellom 400 og 1200 pasienter kan ha dødd på Stafford Hospital fra 2005 til 2009 fordi de ble nektet mat, vann og medisiner. Budsjettmål ble viktigere enn å gi pasientene pleie.
Steen advarer mot at sorteringsiveren stadig vil ramme nye grupper. «Når fostre med Downs syndrom og min egen muskelsykdom blir fjernet, vil presset på andre annerledesgrupper øke,» sier han. Klarer vi å ta inn over oss hva han sier? Hvem blir de neste som skal vekk?
Sorteringsiveren rammer ikke bare svakhet i livets begynnelse. Den får konsekvenser for hvordan vi møter svakhet i alle livets faser. Som når unge funksjonshemmede blir utelukket fra arbeidslivet. Eller når eldre blir stuet vekk og forsømt. Og hvilke konsekvenser får forakten for svakhet hvis den sterke plutselig selv skulle bli svak? Vil han da føle seg forpliktet til å gjøre det slutt? Eilif Haaland, fastlege og forkjemper for legers reservasjonsrett, sa i fredagens Dagen at han tror eutanasi blir lov i Norge innen få år. Vi er redd han får rett.
Forakt for svakhet bryter fundamentalt med kristen tro. Vårt menneskeverd kommer ikke av at vi er nyttige og presterer, men av at vi er skapt i Guds bilde. Vi er alle ufullkomne, men Gud tar imot oss i vår svakhet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derfor kan vi si med Paulus: Det er når jeg er svak, at jeg er sterk.
