Leder i vanskelig terreng
På sett og vis har Rolf Kjøde noe av den gamle skolens generalsekretær i seg. Men han har ledet Normisjon i en tid hvor misjonsengasjementet har vanskeligere kår enn tidligere.
De senere årene har Rolf Kjøde som generalsekretær i Normisjon kanskje vært landets mest profilerte kristenleder utenom Den norske kirkes biskoper.
I offentligheten har Misjonssambandets informasjonsleder Espen Ottosen en mer fremskutt stilling, men av topplederne er Kjøde den som har markert seg mest.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I denne rollen fungerer han godt, og det er egentlig litt rart at han ikke har blitt lagt mer merke til av sekulære medier.
Teologisk refleksjon
Søndag hørte jeg Kjøde tale i Ytrebygda kirke i Bergen. Dette var hans siste gudstjenesteopptreden som generalsekretær, og Kjøde viste seg igjen som en engasjert og dyktig formidler.
På Maria budskapsdag snakket ha om hvordan Gud ble et menneskebarn for at vi skulle få bli Guds barn.
Han viste til en dialog mellom den britiske forfatteren C. S. Lewis og en ateistisk venn som mente det var en fordel å slippe å forholde seg til jomfrufødselen.
«Vi vet jo hvordan barn blir til», sa han til Lewis. «Tror du ikke de visste det den gangen også?» spurte Lewis tilbake.
Apologeten Kjøde kunne virke litt mer reservert i en folkekirkelig gudstjeneste enn på bedehuset, men demonstrerte likefullt sine evner til å forbinde teologisk refleksjon med treffende samtidsanalyse.
Yndet intervjuobjekt
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Som generalsekretær har Kjøde vært både meningsvillig og tydelig. For oss i Dagen har han vært et yndet intervjuobjekt fordi han tenker prinsipielt og uttaler seg reflektert om en hel rekke spørsmål.
I en tid der mange, også kristenledere, gjerne unngår konfrontasjoner, har Kjøde våget å holde fanen høyt. Det har nok gjort ham mer kontroversiell i en del miljøer, og noen har trolig opplevd ham som i overkant konfrontativ.
Kvalifisert veiledning
På sett og vis har Kjøde noe av den gamle skolens generalsekretær i seg. Som vi kan lese i dagens avis, har han behov for å trekke seg tilbake tenke, og har måttet lære seg å være mer prosessorientert i sitt lederskap.
Etter moderne lederskapsidealer står relasjonsbygging høyere på prioriteringslisten. Samtidig er det grunn til å spørre om vi ikke nettopp i vår pluralistiske tid trenger flere ledere som faktisk makter å reflektere dypere og dermed gi mer kvalifisert veiledning.
Dagens kristne ledere står overfor betydelige utfordringer med å nå fram til mennesker i egne rekker. Mange i Normisjons egne fellesskap vet trolig knapt hvem Rolf Kjøde er.
Folk forholder seg gjerne først og fremst til det fellesskapet de tilhører og i mindre grad til organisasjonen som står bak. Det kan på sett og vis være en styrke for det lokale fellesskapet, men det er utvilsomt en utfordring for organisasjonen og alt den gjør utover det lokale.
Tydelige fanebærere
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv om Kjøde nå gir seg som generalsekretær, fortsetter han som leder i Evangelisk Luthersk Nettverk, foreløpig ut året.
Vi har ikke for mange tydelige fanebærere i den moderne kristenhet, derfor er det å håpe at Kjøde fortsatt vil la høre fra seg.
Han har ikke villet si noe om hvorvidt han ønsker å bli rektor ved NLA Høgskolen, og vi vet ikke om NLA i fremtiden blir plattformen for Kjødes offentlige engasjement.
I en tid hvor også kristenheten på mange måter fremstår nokså fragmentert, trenger vi ledere som kan målbære klassiske kristne standpunkter med tyngde. Den egenskapen har Rolf Kjøde.
DAGEN
