Lars Vilks var den modigste

Høsten og vinteren 2005-2006 var ingen av oss som på ulike måter ble involvert i karikaturstriden som skjønte hvor store de personlige konsekvensene skulle bli av å tegne, publisere eller gjenopptrykke de såkalte Muhammed-karikaturene.

De tolv danske tegnerne som var blitt invitert til å tegne islams profet «slik de så ham», visste det ikke. Jyllandspostens kulturredaktør Flemming Rose som bestilte og offentliggjorde tegningene, kunne ikke forutsi det. Og de av oss som trykte faksimiler for å vise leserne våre hva saken handlet om, hadde heller ingen anelse.

Det internasjonale raseriet, opptøyene og brenningen av flagg og ambassader kom som en komplett overraskelse på oss alle. Det gjorde også drapstruslene som haglet inn og den politibeskyttelsen de resulterte i. Man ble nærmest stående som en tilskuer til det ragnarokket som utspilte seg. Skjer dette virkelig?