La oss slutte å snakke om billig nåde

Både i forkynnelse, i debattinnlegg og kommentarer er det et skjellsord som ofte går igjen. Det er uttrykket «billig nåde». «Å forkynne billig nåde er noe av det verste man kan gjøre. Det fører folk på avveier, og til og med til fortapelsen», er holdningen hos mange.

Jeg er fullstendig enig. Vi skulle aldri forkynne billig nåde. Jeg vet heller ikke om noen som gjør det. Billig nåde er totalt ubibelsk. Men det samme er også «kostbar, krevende nåde, en nåde full av betingelser». Vi hører det så ofte: «Frelsen er av nåde, men du må... (omvende deg, gjøre Jesus til herre, gi ditt liv til Jesus o.s.v.) og i tillegg så koster det mye å være og forbli frelst.»

De som sier slik klarer ikke å se forskjellen på å være frelst og å være en Jesu disippel. Å være frelst krever bare å ta imot i tro, å være en Jesu disippel krever livet.