La Levende folkekirke gjenoppstå!
Det var en ulykke at Levende folkekirke ble lagt ned etter kirkevalget i fjor, mens Åpen folkekirke (ÅK) fortsetter sin erobring.
Jeg er klar over at mandatet deres var bare fram til kirkevalget, men jeg er enig medDagens leder (05.01) i at det virker veldig defensivt å overlate hele arenaen tilÅK videre.
Det skulle liksom være rom for to syn på vigsel av likekjønnede i kirken, men nå virker det som om det bare er ett syn som skal få dominere, og det i lang tid framover iflgRolf Kjøde(Dagen 04.01). Det aksepteres tilsynelatende at slik må det være!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
ÅK sin kirkepolitiske tenkning blir så veldig synlig utad, og da trengs det et talerør som synliggjør at det ikke er hele bildet. Selv om en i utgangspunktet ser det som en åndelig kamp, får det jo praktiske og kirkepolitiske konsekvenser.
Det gir assosiasjoner til Goliat som får stå og håne Guds hær uten at noen Davider tør å komme på banen! All ære tilØyvind Benestad og de som virkelig stod på før kirkevalget, men den åndelige kampen er ikke over, og vi vet jo hvem som vinner til slutt! Klinten og hveten skal vokse sammen til høsten, står det skrevet.
ÅK vant valget, javel, og biskopene har sviktet, ja, men det må da synliggjøres at en stor skare av grasota i dnk identifiserer seg med detLevende folkekirke stod for, og disse står nå nokså rådville igjen. Et nettverk av prester er sikkert bra, men er det nok?
Fårene trenger hyrden mer enn noen gang når de ser ulven komme. Det må synliggjøres at det er en levende kirke innen den norske kirke. ”Levende folkekirke” er et fantastisk navn som uttrykker nettopp dette. Når det kommer til stykke, er det bare en kirke i Norge, og mange av oss utmeldte har våre røtter, og også en del av hjertet vårt, der.
Nå er kirken også løst fra Staten, og friere til å være kirke. Dersom Levende folkekirke gjenoppstod som en bevegelse innen kirken, ville kanskje færre melde seg ut og noen av oss ville kanskje også finne sin plass der på ny?
