Kritikkens nådegave
Vi tror man gjør klokt i å møte profetier med nøkternhet og ydmykhet.
Etter sommerens Oase-stevne har den profetiske tjenesten fått ny oppmerksomhet. Forkynner Kari Holmås ytret seg kritisk om at man på stevnet nærmest kunne bestille profetier til seg selv. Man kan være uenig i Holmås' måte å fremme budskapet om at Guds navn skulle ha blitt misbrukt på, det skjedde på talerstolen overfor en forsamling med begrenset anledning til å undersøke påstanden. Likevel er det grunn til å tenke grundig over det hun tok opp. Her ser vi gjerne at Oase-ledelsen gjør grundig rede for hvilken plass slike profetier etter deres mening har.
I den moderne karismatikkens landskap er blindveiene mange, og behovet for sunn åndelig dømmekraft stort. Samtidig gjør vi klokt i å ikke skylle barnet ut med badevannet. I møte med skuffelser kan det være fristende å avvise profetiens funksjon i vår tid, men da risikerer vi å miste Åndens påminnelser i bestemte situasjoner eller til bestemte tider.
Det er grunnleggende viktig å forstå forskjellen mellom gammeltestamentlige og nytestamentlige profetier. I Den nye pakts tid kan alle kristne tale profetisk (1. Kor 14:31), men ingen er unndratt kravet til etterprøving. Ingen kan dermed hevde at det han eller hun mener å ha fått åpenbart fra Gud, ikke skal være gjenstand for debatt. Der denne etterprøvingen mangler, kan misbruk av den profetiske gaven få betydelige negative konsekvenser.
