Kristnes bønneliv
En dag ga min hustru klar beskjed, slik ønsket hun ikke at vi skulle ha det. Og fra den dagen har vi hatt familieandakt ved frokostbordet.
Lederartikkelen i Dagens utgave (19.3.2021) omhandler ulike typer bønn i disse koronatider. Det henvises også til ekteparet Aasmundtveits aktivitet på Facebook.
Dette innlegget er ikke ment å gå i rette med de ulike typer bønn enten det er snakk om fri bønn, tidebønn eller for den del en type bønnemøte på Facebook. Hvis det finnes mennesker som får hjelp til å be på disse måter er det utelukkende flott!
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det som derimot undrer meg, er at det er så mange som går rundt med dårlig samvittighet fordi de så sjeldent leser i Bibelen og ber. Og jeg spør; hvorfor er det slik?
Min kone og jeg er ikke supermennesker! Vi har begge stort sett vært yrkesaktive, hun som sykepleier og jeg som pastor. Fem barn på åtte år vokste opp i vårt hjem, derfor opplevde vi småbarnsperioden som svært aktiv og til tider krevende.
Og jeg skal komme med en erkjennelse for at ikke noen skal tro at jeg setter meg selv på en pidestall. I noen år leste jeg lite i Bibelen, stort sett bare når jeg var på leting etter en prekentekst.
Men en dag ga min hustru klar beskjed, slik ønsket hun ikke at vi skulle ha det. Og fra den dagen har vi hatt familieandakt ved frokostbordet.
Den har foregått på den måten av vi leste et avsnitt fra Bibelen og vi deltok begge med bønn. Også barna var med på dette og de tok det som en selvfølge at det var slik vi hadde det.
I dag er vi pensjonister og har bedre tid, og den bruker vi til å dele Guds Ord med hverandre og be, og vi har mange bønneemner og forbønner for mennesker som ber om forbønn.
Daglig ber vi for Guds folk, vår egen lokale menighet med pastor og lederskap, kirkesamfunn, nasjonen Norge, Storting og regjering og kongen og hans hus. Og til slutt ber vi for hverandre.
Dette er ikke først og fremst en tradisjon, men limet i vårt ekteskap og forhold til hverandre. I dag leste vi sammen fra Jer. 31.31–40 og Luk. 9.18–22.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dette gjør at bønn er naturlig for oss begge. Ikke bare hver for oss, men også sammen. Av og til hender det at vi får en telefon om forbønn og da ber vi der og da. Jeg har bedt mange bønner, på torg, på kjøpesentre og fortau.
Folk tror nok at jeg snakker i mobilen, men sannheten er at det gjøres bønner og forbønner.
En liten appell til pastorer og predikanter; snakk om dette i prekenene deres. Oppmuntre menigheten til å gripe tak i bønnens rike velsignelser.
Og ektefolk og kjærester til å lære seg til å be sammen. Det vil bære gjennom motgang og fristelser, og skuffelser.
