Kristne verdier – felles eiendom eller gammel vane?

Spørsmålet om kristne verdier har fått fornyet politisk aktualitet. Ikke fordi kristendommen som trosform har fått større oppslutning, for det er i grunnen ikke særlig mye som tyder på det, men fordi den i økende grad brukes som kulturelt og normativt referansepunkt i kritikken av den liberale moderniteten. 

I nasjonalkonservative og post-liberale diskurser fungerer kristendommen i dag ofte mindre som religion enn som et symbol på orden, kontinuitet og moralsk substans i møte med det som oppfattes som liberalismens oppløsning av fellesskap, autoritet og mening. 

Kristendommen fremstår da ikke først og fremst som et universelt frelsesbudskap, men som en sivilisatorisk arv som må beskyttes mot både sekularisme og pluralisme. I nasjonalkonservative varianter fremstår kristendommen som garantist for Vestens særegenhet og overlegenhet, og i post-liberale kritikker av rettighetsliberalismen fungerer den som korrektiv til individualisme og verdinøytralitet.