NORGE IDAG: Norge Idags to sjefredaktører, Trine Overå Hansen og Finn Jarle Sæle, avbildet under avisens generalforsamling.

Kristne bør takke Gud for god journalistikk

De siste ukene har Norge Idag gjentatt det som i mange år har vært en paradegren for avisen: Å lange ut mot Dagen. Det ser ut til å være en integrert del av forretningsideen der i gården.

De idealene de ellers hevder å forfekte, hvor man ikke skal formidle negative opplysninger om andre kristne, forsvinner som dugg for solen når det gjelder omtale av Dagen. Enhver tanke om dobbeltmoral ser ut til å være borte.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det har neppe særlig mye for seg å kjempe mot slikt. Men det går ikke an å overse det helt heller.

For det bildet som over tid blir tegnet, bidrar til å sette seriøs journalistikk i et dårlig lys. Det gjør det vanskeligere å utføre det viktige arbeidet som journalister har.

Kristne skulle være de første til å erkjenne behovet for å stille kritiske spørsmål. Derfor er det ekstra trist når det noen ganger er nettopp kristne som bidrar til å mistenkeliggjøre alminnelig journalistikk.

Som kristne tror vi at Jesus døde for våre synder, og at alle mennesker trenger å ta imot Guds frelse fordi vi ikke er i stand til å frelse oss selv. Alle mennesker, selv dem vi ser på som de mest fromme, bærer i seg et opprør mot Gud, og trenger å erkjenne sin egen feilbarlighet.

Med en slik virkelighetsforståelse skulle det være opplagt at særlig mennesker som besitter makt av ulikt slag, har godt av å bli stilt til ansvar. Det gir ingen mening at kristne ledere skulle være unntatt fra dette.

Men det å bli gjenstand for kritisk søkelys kan være ubehagelig for enhver. For ingen av oss er feilfrie.

Når vi blir gransket, er det stor sannsynlighet for at vi blir avslørt på et eller annet nivå. Men nettopp derfor er det viktig at vi har granskere blant oss. Alternativet er at urett får fortsette.

Fredag 27. mai publiserte Dagen et intervju med Norge Idag-redaktør Finn Jarle Sæle. Anledningen var at han noen uker senere fylte 75 år. Dermed var det nærliggende å spørre om hvor lenge han hadde tenkt å bli sittende som redaktør, og hvorvidt den uttalte planen om å la Bjarte Ystebø ta over stod ved lag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Det er der jeg må si ingen kommentar, men jeg skulle gjerne kommentert det, sier Sæle og ler høyt.» Der og da, ved Sæles svar, begynte det offentlige dramaet som skulle utspille seg de kommende ukene.

Sent om kvelden den påfølgende mandagen sendte Trine Overå Hansen ut pressemelding om at det var utnevnt tre nye redaktører i Norge Idag, deriblant henne selv. Bjarte Ystebø var ikke nevnt blant disse.

Da hadde dramaet allerede foregått i kulissene en tid, men disse to hendelsene, som altså begge kom i form av uttalelser fra Norge Idag, satte fart i det som så skulle utspille seg.

Det er viktig å påpeke dette av en enkelt grunn: Det var konkrete og vesentlige ting som skjedde, og det var Norge Idag selv som satte scenen. Men de unnlot å gi leserne sine informasjon om viktige sider ved det som foregikk.

Dermed var det naturlig for Dagen å undersøke saken nærmere. Hva var det egentlig som skjedde?

Dagen har som ambisjon å følge Kristen-Norge tett, og en naturlig del av dette skulle også være å følge det som skjer i kristne medier. I og med at Finn Jarle Sæle tidligere var redaktør i Dagen, er det ikke unaturlig at dramaet i Norge Idag var særlig aktuelt å omtale. Men en annen viktig grunn var at de ikke selv gjorde nevneverdige forsøk på å presentere et balansert bilde av virkeligheten.

I ettertid kan man her som alltid stille spørsmål ved enkeltheter, ved ordvalg, ved titler og bilder, ved antall saker og lengden på de ulike sakene. Journalistikk er i sitt vesen underveis, så det ville være naivt om vi hevdet å treffe perfekt hver gang.

Det er alvorlig fare på ferde hvis det blir viktigere å holde ro og orden enn å få frem det som er sant.

Men realitetene taler for seg. Det var et virkelig drama som utspilte seg, i et mediehus med over 10.000 registrerte abonnenter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mye stod på spill. Det er noe langt mer enn en privatsak. Og det fantes opplagt aktverdige grunner for å omtale dramaet offentlig.

Da er det trist når forsøkene på å drive seriøs journalistikk blir forsøkt avskrevet. Det er en gave for Kristen-Norge at vi har en våken presse, og også flere kristne medier som ønsker å ta journalistoppdraget på alvor.

Det er alvorlig fare på ferde hvis det blir viktigere å holde ro og orden enn å få frem det som er sant. Slike holdninger forbinder vi vanligvis med regimer vi nødig vil sammenligne oss med.

Når kristne medier i praksis tar til orde for en lignende tilnærming til det som skjer i egne rekker, er det grunn til å spørre hvordan disse miljøene skal kunne bidra konstruktivt i samfunnet. For ikke å snakke om hvordan de skal kunne bidra i utbredelsen av Guds rike.

Så kan vi gjerne snakke om de gangene vi bommer, de gangene vi misforstår, og de gangene vi overeksponerer enkeltheter slik at små ting blir store.

Den debatten må aldri ta slutt. Men det er en dårlig ide å skyte på postbudet fordi vi ikke vil at andre skal oppdage innholdet i brevet.

Les også
Er Dagen i krig med Kristen-Norge?