KrF og nominasjonsprosessen

Det er viktig for KrF med sitt verdisyn å vektlegge miljø og klima, bistand og rettferdig fordeling, men utspill som skaper tvil om partiets grunnleggende syn i for eksempel abortspørsmålet eller ekteskapsloven vil ytterligere fjerne troverdigheten til partiet blant store grupper velgere.

Det er forskjell på kirke og politisk parti, menighet og politikk. Likevel vil det bli feil å skille Kristelig Folkeparti som politisk parti fra den kristne tro og grunnvoll som partiet er bygd på. Ingen tvil om at partiets ideologi er tuftet på Bibelen. La meg sitere fra partiets vedtatte program 2013-2017: «KrF bygger sin politikk på den kristendemokratiske ideologi. Vårt verdigrunnlag er hentet fra Bibelen, den kristne kulturarven og grunnleggende menneskerettigheter og har sin forankring i det kristne menneskesynet, nestekjærligheten og forvalteransvaret.» Dette er en god «guideline» både for politikere og politikk.

Nominasjonskomiteene er i gang med å finne gode og dyktige folk til listene over hele landet ved kommune- og fylkestingsvalget 2015. Her søkes det balanse i erfarne og nye kandidater, eldre og unge, kvinner og menn. Det er bra. Ulik kompetanse og personlige kvaliteter er viktig, personlig integritet og troverdighet teller mye. Jeg vet ikke om valg av personer er viktigere i KrF enn i andre partier, men KrF er et parti som stiller tydelige krav til sine ledere og potensielle politikere.

I lokalpolitikken kan ofte person veie tyngre for mange velgere enn partiprogram, selv om dette selvsagt i det vesentlige må høre sammen. Valglistene skal avspeile befolkningen og samfunnet, og det er ingen tvil om at for KrF er det viktig å ha med tydelige «kristenprofiler» på listene med tanke på de kristne kirker og organisasjoner hvor partiets aller største velgermasse sannsynligvis befinner seg.

For et par år siden vedtok partiet å forlate den gamle « bekjennelsesparagrafen» og erstatte den med en forpliktelse til partiets verdier. Personlig støttet jeg endringen. Etter min mening bør en slik forpliktelse til partiets verdigrunnlag og program være minst like klargjørende som «bekjennelsesparagrafen» var.

Partiet har også de siste årene vært igjennom flere prosesser for å gjøre partiet mer interessant for større og bredere grupper av velgere i et flerkulturelt samfunn i stadig utvikling og forandring. Den tanken følger jeg. Likevel ser det ikke ut til at noen av disse endringene har påvirket oppslutningen i noen tydelig positiv retning. Tvert om kan det virke som en del av prosessene og endringene i stedet har skapt usikkerhet hos mange av de som må anses som partiets hovedmålgruppe.

Jeg tror det er viktig foran neste års valg at velgerne kan være trygge på at listekandidatene har forpliktet seg på partiets grunnlag og program.

Partiets største velgermasse finnes utvilsomt i den store «kristne familien». Selv om denne «familien» er svært mangfoldig, kjennetegnes den i store deler av felles grunnleggende verdier. Det er viktig for KrF med sitt verdisyn å vektlegge miljø og klima, bistand og rettferdig fordeling, men utspill som skaper tvil om partiets grunnleggende syn i for eksempel abortspørsmålet eller ekteskapsloven vil ytterligere fjerne troverdigheten til partiet blant store grupper velgere.

KrF har mistet mange velgere gjennom en del år. Svaret på hvorfor dette skjer er selvsagt mangfoldig. Det er rett og slett en utfordrende oppgave å være et relevant kristent verdiparti i en tid hvor samfunnet er i stadig forandring. Men i iveren etter å vinne enda større velgergrupper er det lett å miste flere enn man vinner. Det minste velgerne kan forvente er at listekandidatene til neste års valg står for partiets program.