Krevende kirkelig kamp

Det er grunn til å tenke over hvorvidt kirkens lære bør avgjøres ved alminnelige flertallsvedtak på et kirkemøte. Det er ikke uten videre slik at det til enhver tid rådende flertallet har rett i slike saker.

13. og 14. september neste år skal Den norske kirkes medlemmer avgjøre sammensetningen av det neste kirkemøtet. Etter nederlaget i vår ble det raskt klart at de som ønsker kjønnsnøytral vigselsliturgi ville samle seg for å mobilisere frem mot det kommende valget.

Nå registrerer vi med glede at også de som står for klassisk kristen samlivsetikk legger opp til å samle seg. For begge leirenes del kan denne organiseringen vise seg å være avgjørende med tanke på utfallet.

Det er ingen grunn til å tvile på at Åpen folkekirke har flest kirkemedlemmer på sin side. Imidlertid er deltakelsen ved kirkevalg vanligvis svært lav. Det vil være overraskende om den kommer over 20 prosent. Dermed skal det ikke så mange tusen stemmer til for å snu flertallet blant de valgte delegatene.

Det var få stemmer som hindret at vårens kirkemøte gikk inn for likekjønnet vigselsliturgi. Slik sett kan man bli fristet til å tenke at sekulariseringstrenden fører til at løpet er kjørt med tanke på neste års kirkevalg. Det er lite som tyder på at stemningen i samfunnet kommer til å snu innen den tid.

Imidlertid finnes det flere gode grunner for å tenke annerledes enn dette. For det første er vi som troende kalt til å stå fast på Guds ord også når dette er omstridt. Den kristne kirke har alltid levd i et spenningsfullt forhold til sin samtid. For det andre er det slett ikke gitt at den liberale siden går av med seieren neste år.

LES OGSÅ: Nytt nettverk kjemper mot homovigsel

Blant de kirkeaktive medlemmene står kirkens klassiske samlivsetikk etter alt å dømme klart sterkere enn i store deler av den øvrige medlemsmassen. Og blant de mer eller mindre passive medlemmene er det erfaringsmessig få som tar seg bryet med å stemme ved kirkevalg. Det er ikke gitt at opprettelsen av Åpen folkekirke endrer dramatisk på dette bildet, selv om det er det de ønsker.

På denne bakgrunn vil vi rose Levende folkekirke, først og fremst fordi de på teologisk grunnlag våger å stå i en krevende kirkelig kamp. Men også fordi de ved å organisere seg kan samle krefter og mobilisere velgere som faktisk vil engasjere seg både gjennom å stemme ved neste års valg, og som kan komme til å stille til dette valget.

LES OGSÅ: Når åpenhet forfører

Den norske kirkes samlivsetikk vil ganske sikkert bli tydelig preget av hvordan det neste kirkemøtet blir sammensatt. Da er det på generelt grunnlag godt at de ulike argumentene blir fremmet best mulig, slik at velgerne vet hva de tar stilling til. Vi håper Kirkemøtet også etter 2015 vil holde fast ved at et kristent ekteskap består av en mann og en kvinne.

I et større perspektiv er det grunn til å tenke over hvorvidt kirkens lære bør avgjøres ved alminnelige flertallsvedtak på et kirkemøte. Det er ikke uten videre slik at det til enhver tid rådende flertallet har rett i slike saker. I et så anspent debattklima som det vi har i denne saken, er det særlig grunn til å etterlyse sindig ettertanke, preget av respekt for Guds ord. Innenfor den kirkeordningen som finnes, er det i alle tilfeller Kirkemøtet som har myndighet til å avgjøre saken. Da skulle det være maktpåliggende for kirkens medlemmer å stå opp for den samlivsetikken som Bibelen forkynner.