Korset ned av veggen

«Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!» Gal 3,1

La oss ikke bare ha korset til pynt. Jeg har lyst til å skrive det igjen. La oss ta korset ned av veggen og bruke det, midt i våre kristne menigheter og i våre kristne familier. For akkurat der trenger vi det. Ikke bare for dem der ute. Ikke bare for det som en gang var. Men for oss her og nå. 

Kan det være at mange går rundt og bærer på byrder og synder fordi de ikke finner et sted å legge dem ned? Kan det til og med være sånn midt i kristne familier og menigheter? Ikke fordi vi ikke kan evangeliet, men fordi vi glemmer så lett. Vi trenger evangeliet rett foran oss, om og om igjen. 

Vi tenker lett at de gamle tålte så mye alvor og så mye snakk om synd. Nei, de var mennesker som oss, men de hadde korset malt foran seg. De så at Jesus hadde dødd og stått opp igjen for oss. Om ikke Jesu ferdige verk stadig blir nevnt, så tåler vi ikke sannheten om oss selv og hverandre. Og vår omvendelse blir i halvmørke.

La oss ta korset ned av veggen og ta det i bruk. Det henger ikke der for å bekrefte oss og si at vi er flinke kristne. Nei, det er til for å løse oss om og om igjen. Midt i det som hemmelig eller usynlig kan stramme og splitte. Vi blir personlig kjent med evangeliet når det får gjelde de virkelige tingene.