Kontroversielt amnesti for Boko Haram
Å gi terrorgruppen amnesti er problematisk av flere årsaker.
Det kan synes som om Nigerias president, Goodluck Jonathan, tar store sjanser når han vurderer amnesti for den islamistiske terrorgruppen Boko Haram.
Denne uken smalt det igjen i Nigeria. Tirsdag morgen gikk over 200 tungt bevæpnede medlemmer av Boko Haram til angrep på byen Bama i Nord-Nigeria. Hensikten var å få satt fri sympatisører fra det lokale fengselet. Dét lykkes de med. Ifølge BBC kom 105 fanger seg unna.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
De lyktes også med å gi regjeringen et hardt slag ved å brenne Bamas politistasjon, militærforlegning og offentlige bygninger ned til grunnen. 55 mennesker blir drept i angrepet, som blir omtalt som det verste siden bombene i Kano i januar 2012, der nær 150 mennesker døde.
Helt siden Boko Haram begynte sine herjinger i Nord-Nigeria for ti år siden, har målene for angrepene vært de samme: Institusjoner som representerte regjeringens nærvær i nord, som politistasjoner og andre offentlige bygg, og kirker - for å ramme de kristne. De har også vist stor brutalitet overfor moderate muslimer.
President Goodluck Jonathan , som ble valgt i 2011, har selv kristen bakgrunn, men har fått blandede reaksjoner fra sine egne på forslaget om amnesti. Reaksjonene er i beste fall avventende, fordi man ikke vet hva amnestiet konkret skal omfatte, men også direkte negative. Dét er forståelig.
Å gi terrorgruppen amnesti vil innebære at regjeringen helt eller delvis frasier seg retten til å straffeforfølge overgrep som gruppen står bak. Dette er problematisk av flere årsaker. For det første rokker det ved innbyggernes rettsfølelse. Man kan føle at det er dypt urettferdig, og at ens egne lidelser er lite verd, hvis myndighetene lar overgriperne gå ustraffet.
For det andre gir amnesti et signal til Boko Haram og andre grupper om at de bare kan herje på, uten konsekvenser. Nigerianske myndigheter har i flere år fått massiv kritikk fordi så få er blitt stilt til ansvar for terroren i nord. Den utbredte straffefriheten er en viktig grunn til at voldsspiralen har fortsatt.
Uten et rettferdig rettsoppgjør, får man ikke plassert ansvar og satt punktum. Da risikerer man at konflikten lever videre gjennom gjensidig hat og mistro mellom partene.
Og for det tredje er det en sjanse for at amnesti - eller våpenhvile om man vil - gir motparten mulighet til å områ seg og komme sterkere tilbake.
Tilhengerne av amnesti vil derimot hevde at det er verdt kostnadene, hvis det kan føre til fred. Det er et standpunkt vi må ha respekt for. For Nigerias kristne vil det være en uendelig lettelse hvis de kan gå til gudstjeneste uten å føle at de er i livsfare.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
At Goodluck Jonathan foreslår amnesti nå, handler trolig om at han forbereder seg til valget i 2015. Mange frykter at dette blir et blodig valg, og erfaringer med amnesti for militsgrupper i sør i 2009, var relativt gode. Velger han å gå for amnesti, er det viktig at han samtidig viser at han tar ofrenes følelse av urettferdighet alvorlig og kommer dem i møte gjennom en form for anerkjennelse og oppreisning.
En helt annen ting er om Boko Haram er interessert i amnesti. Gruppen erkjenner ingen skyld og plasserer alt ansvar hos regjeringen.
