Konservativ eller gammeldags?

En sann konservativ tar ikke vare på hva som helst. Konserveringen er forbeholdt det som har vist seg godt og rett - sunt og livgivende.

Det er ikke så populært å være konservativ i Norge. Det blir gjerne oppfattet som noe gammelmodig, som om man klamrer seg fast til fortiden. Om vi ser på den teologiske debatten, blir dette inntrykket bekreftet. Det er ikke mange under 40 år som grundig forsvarer såkalte konservative standpunkter. Dette har nok ulike årsaker. Men det har minst to utslag: i min generasjon vegrer mange antatt konservative kristne seg for å ta stilling i samtidens betente spørsmål. Andre overlater vurderingen til fagfolket.

Eventuelt identifiserer man seg med det synet det er forventet at man skal ha, men uten at man egentlig har engasjert seg og dermed kan forklare hvorfor man mener det man mener. Overfor en del talsmenn for konservative oppfatninger opplever nok noen yngre troende at avstanden blir for stor, og at man verken kan eller vil forsvare de standpunktene man selv er oppdratt til å innta.

Vi trenger en fornyet frimodighet hos dem som gjerne kaller seg konservative. Det gjelder både i debatten om hvordan mann og kvinne er skapt med tanke på åndelig lederskap, og i debatten om samlivsetikk. De som måtte tro at typisk konservative standpunkter nærmest blir videreført av seg selv i dagens Norge, bør forberede seg på store skuffelser.

De mest typiske kategoriene i den teologiske debatten er konservativ og liberal. Dagens liberale teologi handler grunnleggende om bibelsyn, og blir mest synliggjort i synet på samlivsetikken. Fra 1990-tallet og utover har det blitt stadig tydeligere at den konservative siden ikke har maktet å mobilisere nok støtte for sitt syn. Dermed går utviklingen nokså entydig i mer liberal retning. Kunsten er å ta samtiden på alvor og samtidig vise Guds ords evne til å treffe også oss.

Merkelapper som konservativ, liberal og radikal kan bli misbrukt. Men de er i mange sammenhenger verdifulle ved at de oppsummerer posisjoner som man ellers måtte bruke mange ord for å beskrive. Samtidig blir de brukt ulikt av ulike mennesker. Ikke minst karakteriserer vi andre med utgangspunkt i vår egen forståelse av begrepene.

For en teologisk konservativ er det viktig at man samtidig er radikal. Jeg kan snakke og skrive tydelig og klart om homofilt samliv, for eksempel, og fastholde det klassiske eller konservative synet. Men er jeg faktisk i stand til å møte en homofil som selv har studert Bibelen og kommet frem til et annet syn enn meg? Har jeg fortsatt noe å si etter å ha parert det første og det andre spørsmålet?

Det å være konservativ er ikke det samme som å være gammeldags. En konservativ opprettholder ikke et standpunkt fordi det er gammelt, men fordi det har vist seg verdt å ta vare på. Slik debatten foregår her i landet nå, er det fare for at disse to begrepene ligner for mye på hverandre. Det er en stor utfordring for både yngre og eldre kristne.

I større eller mindre grad er vi alle barn av vår tid. Naturlig nok er det ikke alltid lett å få øye på dette. Vi har våre etablerte begreper om normalitet, og bedømmer verden rundt oss ut fra disse. Men verden utvikler seg, innsikt og forståelse står ikke stille. Hvis det å være konservativ da i praksis betyr at man ikke tar dette innover seg, blir en konservativ med tiden utdatert.

Da er det kanskje bedre å være radikal – i ordets beste forstand. For det er ikke uten videre noe kristent ideal å være konservativ. Konservering handler om å ta vare på noe. Radikalitet handler om gå til roten av noe. Begge deler er, rett forstått, uunnværlige egenskaper hos en kristen kirke. Vi er ikke kalt til å finne opp evangeliet på nytt, vi er kalt til å videreføre det vi selv har fått overlevert. På den annen side er det ikke gitt at vi skal videreføre alt vi har fått overlevert. Reformasjonen er kirkehistoriens klareste eksempel på at kirken over tid kan opparbeide seg tankegods som må korrigeres. Dermed befinner kirken seg i en spenning mellom brudd og kontinuitet.

En sann konservativ tar ikke vare på hva som helst. Konserveringen er forbeholdt det som har vist seg godt og rett - sunt og livgivende. Mer enn noen gang trenger vi i teologisk debatt å pløye dypere enn til slagordene. Vi må arbeide seriøst med Guds ord og undersøke hva Bibelen betyr for oss i dag.

«Det er ikke mange under 40 år som grundig forsvarer såkalte konservative standpunkter.»