Kongenes tilbedelse – og vår

En av de vakre gavene som St. Frans av Assisi ga oss, var at han fant opp julekrybben. Hvis du følger den gamle juletradisjonen, står figurene av de tre vise menn på lang avstand fra stallen helt til trettende dag jul. Den dagen – på Helligtrekongersdagen 6. januar – kommer de endelig fram til Jesus.

Denne dagen har blitt feiret helt siden det 2. århundret. Julen er nemlig ikke over 2. juledag. Julen varer i (minst) 13 dager til endes, helt til kongene har kommet fram og det er åpenbart hvem Jesus er: De tilber ham (Matt 2,11).

Dagen er også kjent som Epifania Domini – festen for Herrens Åpenbaring. Epifani var faktisk helligdag i Norge helt til helligdagsreduksjonen i 1770. Det var en så stor fest at den hadde en oktav, med oktavdag 13. januar–20. dag jul. Derfor har mange fortsatt julepynten oppe til 20. dag jul.

I kirkens tradisjon ble vismennene tidlig tre og forstått som konger – både på grunn av de tre kongelige gavene og fordi de ble sett som oppfyllelsen av profetien: «Folkeslag skal gå mot ditt lys, konger gå mot din soloppgang» (Jes 60,3). 

Ifølge tradisjonen var de en ung, en voksen og en eldre mann fra de tre kjente verdensdelene på 200-tallet: Asia, Europa og Afrika. Slik representerer de oss alle. De tre dukker opp som motiv allerede i katakombene, altså i svært tidlig kristen tid. Afrikaneren framstilles gjerne med etiopiske trekk, siden myrratreet kun vokser langs østkysten av Afrika. Gull var symbol på makt og kongeverdighet, røkelse var et uttrykk for det guddommelige og tilbedelse, og myrra varslet om Jesu offerdød og vår frelse.

Under messen levendegjøres gjerne denne dagen på en ekstra høytidelig og barnevennlig måte: Tre menn av ulik alder og etnisitet går syngende i prosesjon fram til Jesus-barnet i julekrybben og legger ned gavene sine. Etter messen inviteres hele menigheten fram til krybben for å leve seg inn i juleevangeliet, søke Jesus og bli med i kongenes tilbedelse. «Wise men sought Jesus. Wise men still do.»

Det er mange tradisjoner knyttet til denne dagen. Menighetene arrangerer gjerne juletrefest, der de tre vise menn deler ut godterier til barna. Denne dagen høster vi juletreet hjemme. Etter en gammel, katolsk tradisjon velsigner man også hjemmene, så de kan være små kirker der Guds nærvær kan erfares. Tradisjonelt gikk prestene fra hjem til hjem og tegnet med kritt over inngangsdøren, men i store menigheter brukes nå gjennomsiktige merker med årstallet, en stjerne, tre kors og bokstavene C M B. I år står det: «20*C+M+B+26». Bokstavene minner både om Caspar, Melchior og Balthasar – og ordene Christus Mansionem Benedicat: Kristus velsigne ditt hjem.

Kanskje vil du også velsigne ditt hjem? Da kan du finne fram et kritt, tegne over døren og be: «Gud, vår himmelske Far! For å vigsle vårt hjem til deg, tegner vi dette merket over vår dør. Velsign vårt hjem, og gjør det til bolig for din kjærlighet. Ledsag alle som går inn og ut av denne døren med din velsignelse. Vær med alle som er uten tak over hodet. Hold din beskyttende hånd over oss i hele dette nye året, og gi at vi når den tid kommer finner en evig bolig beredt for oss hos deg i Himmelen. Før oss til Kristus, + i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Amen.»

En av de vakreste avbildningene av kongenes tilbedelse jeg vet, er en bildevev av William Morris, vevd etter Edward Burne-Jones’ motiv fra 1894. Den forreste kongen har lagt kronen sin i gresset. De to andre har tatt sine av i ærbødighet for Kongenes konge. Ole Paus uttrykker det slik i sin gjendiktning av Christina Rosettis julesalme: «Jord og himmel bøyer seg når han tar kronen på.»

Også Kari Bremnes har oversatt Rosettis salme. Hun avslutter slik: «Han skal få mitt hjerte – det er det jeg har.» Det fine er at det kan jeg gi ham hele året. Jesus blir ikke borte sammen med julepynten. Hver eneste dag kan jeg elske Jesus og forbli takknemlig for julen – forbli takknemlig for at han kom til oss, han som er verdens lys. Mitt lys.

Og du? Du trenger faktisk ikke å kaste ut jula nå. Ifølge gammel kirkelig tradisjon varer juletiden helt til kyndelsmesse 2. februar–40. dag jul – dagen da Jesus-barnet fremstilles i tempelet.

Jeg fryder meg over å kunne ta med meg julens lys gjennom januarmørket. Hvis du også vil la julefryden stråle inn i januar, kan du altså gjøre det med god samvittighet og solid kristen tradisjon i ryggen. La lysene skinne!