Kongehuset har mistet sin samlende kraft

Kong Haakon har mye av æren for den norske motstanden under andre verdenskrig, for motstandsvilje og kampvilje. Kongens nei til Hitler i 1940 var viktig. I alle år senere har dette vært et av hovedargumentene til monarkistene, kongehusets samlende kraft, kongen virker samlende. 

I dagens situasjon lyder dette argumentet hult. Snarere er det tvert imot. Kongehuset splitter det norske folk, først med sjamanbryllupet i fjor sommer, så med avsløringen av Marius Borg Høybys aktiviteter og nå sist med avsløringene av Mette-Marits omfattende kontakt med en kjent seksualforbryter. Hva er det samlende midt i alt dette? Hvorfor trenger vi egentlig et kongehus?

Kongedømmet er en levning fra fortidens føydalsamfunn. Da samfunnet ble delt mellom den privilegerte adelen som var fritatt for skatt og hadde en mengde andre fordeler og den vanlige, simple allmuen.