KLPs feil og farlige agenda

I juli varslet KLP, Norges største pensjonsselskap, at de ekskluderer 16 selskaper «med tilknytning til israelske bosetninger på Vestbredden». KLP hadde investeringer verdt 275 millioner kroner i selskapene.

KLP trekker seg ut av israelske banker, telekom og bygg- og anleggsektoren, i tillegg til fire selskaper innenfor energi og kommunikasjon- og overvåkningstjenester.

I forrige uke sendte Med Israel for fred (MIFF) et åtte siders brev til KLP med protest på vedtaket. Brevet er ført i pennen av advokat Jan Benjamin Rødner, MIFFs første styreleder og mangeårig styremedlem.

MIFF har også hentet inn innspill fra en rekke internasjonale jurister som vi samarbeider med. Her er noen av hovedpunktene:

KLP har ikke hatt en objektiv tilnærming til saken. Selskapet har brukt senioranalytiker Kiran Aziz til å fronte ekskluderingen. Hun har en mangeårig historie som anti-israelsk aktivist.

I 2020 skrev Aziz et leserinnlegg i Financial Times hvor hun annonserte sitt ønske om å la personlige meninger påvirke selskapers holdninger og avgjørelser.

KLPs beslutningsdokument inneholder en lang serie med faktafeil. Israelsk høyesterett blir sitert feil, Den internasjonale straffedomstolen blir omtalt med feil navn og en oppdiktet (eller i beste fall misforstått) uttalelse og norsk syn på «israelsk okkupasjon» er gjengitt feil.

KLPs beslutningsdokument er basert på sentrale feil om internasjonal rett. Den fjerde Genève-konvensjon Artikkel 49 (6) utelukker ikke det jødiske folkets rett til å bosette seg i Judea og Samaria.

Et enstemmig Folkeforbund ga i 1920 og 1922 anerkjennelse til det jødiske folkets historiske forbindelse til området. Britene fikk instruks om å oppmuntre til tett jødisk bosetning i området som i dag omfatter Israel, Gaza, Judea og Samaria.

KLP gjør seg delaktig i en ulovlig og antisemittisk kampanje. Grunnleggeren av BDS-kampanjens erklærte mål er å utslette Israel.

Det vil også bli resultatet dersom Israel blir presset til å gå med på kravene til BDS-bevegelsen.

Kommersiell aktivitet er oftest gunstig for befolkningen som er beskyttet av den fjerde Genève-konvensjon. Titusenvis av palestinere er ansatt av israelske bedrifter til lønninger som er gjennomsnittlig tre ganger høyere enn lønninger som palestinske arbeidsgivere betaler. Andre betingelser er også mye bedre.

KLP har investeringer i en rekke selskaper som opererer i andre omstridte områder, og deinvesteringen fra israelske selskaper er derfor diskriminerende. I MIFFs brev navngir vi 10 slike selskaper.

Ved å behandle israelske selskaper annerledes enn andre, diskriminerer KLP israelere på bakgrunn av etnisitet som er brudd på diskrimineringsloven §6.

Økonomisk krigføring fra private foretak åpner for en utvikling som gjør stor skade for den demokratiske utviklingen. KLP er et forholdsvis stort selskap i norsk målestokk, men lite i forhold til de store selskaper i verden.

Dersom noen av disse store selskapene bestemmer seg for å innføre økonomiske sanksjoner på et hvilket som helst samfunnsområde, vil de kunne utøve en større makt enn de fleste stater. Derfor er det vesentlig at økonomiske sanksjoner i spørsmål som dreier seg om utenrikspolitiske forhold blir forbeholdt stater.

Å blande politiske og sosiale verdier med forretningsførsel kan være kontroversielt. Vi forventer ikke at alle kan være enige i de verdiene som KLP velger å legge vekt på.

Men det er en fare for at søken etter sosial rettferdighet resulterer i politisk korrekthet og overdrevent forenklede ensidige løsninger, selv om det er flere legitime måter å se saken på. Å tvinge et ensidig syn på et komplekst problem fremmer ikke sosial rettferdighet på noen meningsfull måte.

Å skille ut ett sett av påstander og narrativ som det eneste korrekte fremmer ikke etiske beslutninger eller sosial rettferdighet.

Den israelsk-palestinske konflikten er en slik komplisert sak. Det er mange motstridende påstander om rettferdighet og det er flere historiske narrativ og årsaker til at konflikten fortsetter. Enhver rimelig løsning må erkjenne de mange påstandene og behandle dem som et hele.

Å skille ut ett sett av påstander og narrativ som det eneste korrekte fremmer ikke etiske beslutninger eller sosial rettferdighet.

MIFF ber derfor KLP revurdere sin beslutning om å utelukke de 16 israelske selskapene fra sitt investeringsprogram.