Kirkens siste olje

Er det noe i den kristne lære som tilsier at norsk oljeleting er galt? Hva kan egentlig en teolog om petroleumssektoren og verdens energiforsyning? Er seismikk, boring og petroleumsgeologi synd?

Omsorg for skaperverket er et legitimt kirkelig anliggende. Men hvordan få til dette i praksis er ikke helt enkelt.

Vet kirken noe om forskjellen mellom leting i nye områder i Barentshavet og leting nær infrastruktur i Nordsjøen? Er det nummererte leterunder de vil avvikle, eller både dem og TFO-er?

Kirken ber oss slutte med oljeleting. Mellomkirkelig råd sykesalver oljeindustrien i et misforstått forsøk på å redde verden. Mellomkirkelig råd er underlagt kirkemøtet, og uttaler seg således på vegne av kirken når det ber den nye regjeringen avvikle norsk oljeleting.

Kirken bør ikke legge seg opp i detaljer av politikken, like lite som politikere må legge seg opp i teologien. Kirken nærmer seg her sentrale politiske spørsmål, en viktig skillelinje i norsk politikk.

Når kirken blir politisk, møtes de med politiske virkemidler. Således risikerer Kirken å støte fra seg medlemmer som ikke lenger føler tilhørighet. Til dette kan det stilles mange spørsmål.

Skal man som involvert i oljevirksomhet anse at man opptrer i strid med kirkens lære? Hvordan forventer kirken at politisk aktive skal føle seg hjemme i en kirke som oppfører seg som en politisk aktør?

Skal man som involvert i oljevirksomhet anse at man opptrer i strid med kirkens lære?

Vi er mange som mener det er et poeng å få ned forbruket av fossilt brennstoff og redusere CO2-utslippet. Norges andel av den globale oljeproduksjonen utgjør bare to prosent.

Vårt bidrag vil erstattes med mer olje fra andre oljeland. Vårherre fordelte ikke oljen jevnt utover, og det er jo greit å minne om at land som Iran, Bahrain, Qatar, Brunei og Saudi-Arabia nok står klare til å eksportere mer.

Jeg antar kirken har reflektert over hvorvidt det på noe vis vil tjene vår sak og i det hele tatt bidra til å redde verden, at land med et heller frynsete syn på demokrati og religionsfrihet får større makt over oljeproduksjonen. Ei heller vil det tjene vår jord.

Så langt jeg kjenner den hellige skrift, er det lite der som setter skriftlærde bedre i stand enn andre til å mene noe om hva som er den beste og mest klimavennlige forvaltningen av norske naturressurser.

Kirken er tilbøyelig til å mene høylytt om ting langt på siden av spørsmål om tro og liv. I en omskiftelig tid er mange på leting og undring rundt livets store spørsmål.

Kirken blir i den sammenheng stadig mindre relevant. Dessverre kompenserer de ved å gå inn i løpende politiske debatter.

Kirken skal være et fellesskap av troende og ikke et meningsfelleskap. Som ellers i livet taper man når man prøver å være noe annet enn den man er.