Kronikk
PROTEST: Bildet er fra en gudstjeneste i Sæbø kirke i Hjørundfjord høsten 1943. Presten var medlem i Nasjonal samling, og hadde latt seg ordinere som erstatning for de ordinære norske prestene. Som vi ser, var kirken nesten tom.
NTB/NTB
Kirkens Grunn 80 år - en bekjennelse for vår tid
Omtrent 92 prosent av prestene skrev under Kirkens Grunn, trass i uhyre sterke trusler om å bli anklaget for landsforræderi, og dermed dødsstraff.
Påskedag 5. april 1942 – og de følgende søndager denne våren – presenterte prestene i Den norske kirke sin «bekjennelse og erklæring i det som gjelder kirkens grunn», slik det heter i innledningen til dokumentet.
Aktuell bakgrunn
Kirkens Grunn ble til under et stort press, tidsmessig så vel som strategisk. Faktisk ble offentliggjøringen framskyndet noe, da man fryktet at saken skulle komme NS-regjeringen for øre. For kirkens ledere var det uhyre viktig at de beholdt initiativet og selv kunne ha regien. Det lyktes de også med.
