Kirkemedlemmers og ikke presters valgfrihet

Biskop Nordhaug har 26.10. kommet med et tilsvar til mitt innlegg, der jeg kommenterte Nordhaugs uttalelser på Dagsnytt 18 i lys av at sogneprest Bruun i Sogndal nå har fratrådt.

Det uttrykk Nordhaug fortsatt bruker og argumenterer mot, ‘selvbetjening ved kirkelige handlinger’, er litt rart. Man kan kanskje erklære seg selv som ektefolk, og man kan ha nøddåp, men ikke døpe seg selv. En selvbetjent gravferd ville overgå beretningen om Lasarus. Et bedre uttrykk er derfor selvplukk av prest.

Om slik selvplukk har nå Bispemøtet v/generalsekretæren informert meg om at «medlemmer av Den norske kirke har alltid anledning til å kontakte en annen menighet for bli betjent av en annen prest». Generalsekretæren sendte svaret i kopi til Nordhaug; jeg oppfatter det som en diskret korrigering og kanskje forsøk på lede biskopen inn på den rette vei.

Uansett har han, i lys av generalsekretærens svar, feilinformert på NRK. Det bør han beklage, overfor foreldrene i Sogndal, og oss øvrige kirkemedlemmer. Det Nordhaug kaller ‘Jordells selvbetjeningslinje’ framstår som ‘Den norske kirkes selvplukk-linje’.

At man ikke har selvplukk, er en villfarelse Nordhaug fortsatt svever i. Med utgangspunkt i ordningen for vigsel av likekjønnede, skriver han nemlig: «Det har imidlertid aldri vært tenkt at denne valgfriheten skulle medføre en rett for alle kirkens medlemmer ved alle kirkelige handlinger til fritt å velge prest etter egen smak.»

Dette er kanskje ikke vranglære, men i hvert fall feil.

Hva angår konfirmasjon, sa Nordhaug til NRK: «Og jeg frykter for liberaliteten i dette samfunnet hvis den type meninger som Mikael Bruun har, skal bli møtt med en sånn type ‘no platforming’. Han skal ikke få ordet i forhold til våre konfirmanter.»

Det var dette jeg hadde i tankene da jeg brukte et uttrykk som Nordhaug nå sier at han ikke har klart for seg hva jeg mente med, «liberalitet overfor prester». Jeg oppfattet ham slik at han mente vi bør være åpne for mange slags meninger, herunder overfor prester som ikke vil samvirke med kvinnelige prester.

Med dette som utgangspunkt skriver han så: «Det synes som han [altså jeg] mener at jeg har valgt vekk Bruun på grunn av hans meninger.» Det er en misforståelse. Jeg tror ikke biskoper kan ‘velge bort’ fast ansatte prester.

Så fortsetter han: «Og derfor mener han [fortsatt jeg] at kirkens medlemmer på tilsvarende grunnlag må få mulighet til å velge vekk en konfirmantprest.»

Dette ‘derfor’ blir feil, fordi Nordhaugs utgangspunkt, at jeg skulle mene biskopen kan velge bort prester, altså ikke stemmer. Men først og fremst er det feil fordi Nordhaug, når han først skulle svare meg, ikke har umaket seg til å undersøke min begrunnelse, som jeg formulerte offentlig flere ganger i fjor høst, første gang på Verdidebatt i Vårt Land, etter at avisens religionsredaktør også hadde engasjert seg (jeg husker ikke om innlegget ble trykket).

Min begrunnelse var det såkalte foreldremandatet, som omfatter foreldres rettigheter til å vurdere de påvirkninger barna utsettes for: «At de overser foreldrenes mandat, leder både avisen og biskopen på feil spor. … begge kan få problemer med å forsvare kristne friskoler dersom de ikke justerer kursen.»

Hvis det utenfor bynære strøk dreier seg om flere som ønsker annen prest, må det være mulig at presten flytter på seg.

Ved konfirmasjon vil det å kontakte en annen menighet innebære at konfirmasjonsforberedelsen finner sted der. Generalsekretæren skriver: «Dette er selvsagt 
enklere å få til i bynære strøk enn i menigheter med store geografiske avstander.»

Men hvis det utenfor bynære strøk dreier seg om flere som ønsker annen prest, må det være mulig at presten flytter på seg, slik det ble gjort i en lignende sak i Nord-Hålogaland.

I fjor fremmet Nordhaug et sterkt forsvar for presters rettigheter: «Bruun har også rettar, han har rett til å vera prest og ha konfirmantundervisning.» (Sogn Avis 31.8.)

I tilsvaret til meg fremkommer en tilsvarende fokusering på prestene. Om ordningen for vigsel av likekjønnede skriver han: «Den er styrt av respekt for uenigheten rundt likekjønnet vigsel blant kirkens ansatte.»

Og han fortsetter: «Dette prinsippet om presters valgfrihet var en viktig del av vedtaket i Kirkemøtet fra 2016 som åpnet for likekjønnet vigsel.» Men dette framtrer som en noe vindskjev framstilling – ordningen har sitt utgangspunkt i valgfriheten til de som skal gifte seg, ikke i prestenes valgfrihet. Brudeparet skal fritt kunne velge kirkelig vigsel.

Igjen er det tale om selvplukk, ikke av prest, men av kirke – selv om brudeparet nok også kan fremme ønske om prest, hvis de ikke allerede har plukket en.