Biskop Nordhaugs forsvar av sogneprest Bruun er forvitret

Da saken om kvinneprestmotstanderen Mikael Bruun først kom opp i fjor, lanserte biskop Nordhaug et kraftig forsvar for ham, og et tilsvarende kraftig angrep på de foreldrene som hadde motsatt seg at sognepresten skulle undervise deres konfirmanter.

Når Bruun nå trekker seg, har biskopens forsvar forvitret, men angrepet på foreldrene er ikke tonet ned.

I diskusjon med en talsperson for konfirmantforeldrene, sa biskopen på Dagsnytt 18, 4. sep. 2020 (jeg siterer ordrett, ikke etter NRKs teksting):

«Vi må kunne snakke sammen. Og jeg frykter for liberaliteten i dette samfunnet hvis den type meninger som Mikael Bruun har, skal bli møtt med en sånn type ‘no platforming’. Han skal ikke få ordet i forhold til våre konfirmanter.»

Videre: «Hvis brukere av kirken fikk lov til å velge prest som om dette var en form for selvbetjening, så ville vi fått en helt uholdbar situasjon. For det ville jo ikke bare gjelde konfirmasjon. Det ville gjelde dåp, gravferd og bryllup.»

Nå har altså Bruun trukket seg, etter avtale med biskopen. Dermed har saken, med Nordhaugs medvirkning, fått en løsning som innebærer at den liberalitet overfor prester som Nordhaug var opptatt av, har måttet vike. Stikk i strid med det Nordhaug ønsket, forlater Bruun nå sin plattform/prekestol.

Men den enes død er den andres brød: Sett fra konfirmantforeldrenes side innebærer Bruuns fratredelse at deres behov for liberalitet har vunnet fram, på tross av biskopens utilbørlige ironisering om selvbetjening.

Jeg oppfattet det som uforholdsmessig og lite skjønnsomt at en prest som hadde tilgang til sin prekestol hver søndag, av Nordhaug skulle bli oppfattet som å bli utsatt for ‘no platforming’ bare fordi han ikke var ønsket i konfirmantundervisningen.

Og hans uttalelse om det uholdbare ved selvbetjening var langt på vei villedende hva angår vigsel av likekjønnede, der kirken ordner med en annen prest dersom den presten som skulle hatt vielsen, ikke vil vie slike par. Senere har det også kommet opp en sak i Nord-Hålogaland der en ytterliggående prest ble skiftet ut i konfirmasjonsundervisningen.

Sett fra konfirmantforeldrenes side innebærer Bruuns fratredelse at deres behov for liberalitet har vunnet fram.

Jeg er forbauset over at verken biskopene eller preses har søkt å korrigere det inntrykket som ble skapt i Sogndal og på Dagsnytt 18. Kirken tilbyr ikke selvbetjening, men tilpasser seg ‘kundenes’ ønsker ved i hvert fall to av de fire seremoniene det er tale om.

Det er nødvendig at biskopene gjør dette helt klart, og samtidig signaliserer at man vil også tilpasse seg krav fra legfolket ved dåp og gravferd.

Et utfall mot konfirmantforeldre fra Nordhaug er ikke tjenlig som kirkens siste ord i denne saken, og utfallet dempes ikke av kursendringen i Nord-Hålogaland, som neppe så mange har lagt merke til. Det som lett kan ha festet seg i den større offentlighet etter hendelsene i Sogndal, er Nordhaugs utfall mot en foreldrerepresentant i det som vel er NRKs viktigste nyhetssending.

Da er det ikke tilstrekkelig at Bispemøtet har gjort det klart for prestene « … at det ikke eksisterer noen rett for prester i Den norske kirke til å nekte å samarbeide med kvinnelige prester» (preses til Vårt Land 16.10.21).

Bispene er ikke bare bisper for prestene. De må beklage overfor foreldrene i Sogndal, og klargjøre overfor alle kirkemedlemmer at de kan velge bort prester de ikke ønsker å bli betjent av.