Kirkelig samhold i krise?

Plutselig sto det sovjetrussiske soldater foran meg. De så bryske ut og hadde CCCP på uniformen. Det var i havna i Tallinn på den tida Estland var en del av Sovjetunionen, og jeg var som ung teologistudent på besøk. Jeg husker vi besøkte en kirke hvor vi var samlet i krypten, en ganske brei forsamling, ortodokse, katolikker, pinsevenner, metodister og lutheranere. Det ble bedt om frihet. 

Forrige måned var jeg i Ukraina på besøk, sammen med preses og nordiske kirkeledere. Jeg møtte ikke russiske soldater i Kyivs gater, men flyalarmen gikk flere ganger, droner og missiler var over Butsja og Kyiv, og vi måtte flere ganger ned i bomberommet i løpet av få dager. 

President Putin med støtte fra ledelsen i Den russisk-ortodokse kirke kjører en rå og helt uakseptabel angrepskrig mot Ukraina. Det er en hybridkrig hvor også kirkene blir angrepet bokstavelig talt med mange drepte prester og nær 700 kirker ødelagt. Men også med falsk propaganda, for å splitte og så inn det absurde narrativet at dette er en «nødvendig hellig krig».