Kan norske banker lære noe av en misjonsorganisasjon?

I mange av landene vi jobber i brukes begrepet «lånehaier» om dem som får folk til å ta opp lån de ikke kan betjene.

For kort tid siden fikk regjeringens nye retningslinjer for markedsføring av forbrukslån betydelig oppmerksomhet i mediene. Som en stor aktør innenfor mikrofinans girMisjonsalliansen lån til sårbare mennesker. Kan norske banker lære noe av mikrofinans?

Har du noen gang gått inn i en elektronikkbutikk for å kjøpe en vare, for deretter å ha inngått en gjeldsavtale noen minutter senere for å få en billigere TV?

Flere og flere i Norge opplever å få sitt første kredittkort på denne måten. I fjor økte norske forbrukslån med 15 prosent. «Utsett betalingen, ikke gleden», er gjerne slagordet. Hva kan være galt med det?

Det er mange ting som kan være galt med det. Tilgang på lån er i utgangspunktet et gode, men i Norge markedsføres nå forbrukslån så aggressivt og kreativt at flere og flere roper et stort varsko.

Regjeringen lanserer derfor denne våren flere nye tiltak for å begrense forbrukslån. Mange gode forslag, men ikke godt nok. Forbruksbankene «frykter reklameforbud», ifølge en artikkel i E24, og dessverre har regjeringen lyttet for mye til den frykten.

Justisministeren valgte blant annet å droppe forbudet mot å koble kredittkort mot fordels- og lojalitetsprogrammer, som har vært ute på høring.

Frykten bør handle om noe annet, nemlig at forbrukslån kan gi folk betalingsproblemer som de ikke kommer seg ut av. Ifølge oppvekstrapporten 2017 (lansert 30. mars) har antall barn som vokser opp i fattige familier i Norge økt fra 4 prosent på slutten av 90-tallet til 10 prosent i dag.

For mange av disse familiene er forbrukslån blitt en kortsiktig løsning som gir store problemer på lengre sikt. Hvordan gi lån til fattige mennesker på en god måte?

Misjonsalliansen er Norges største aktør på mikrofinans, og våre banker gir lån til tusenvis av fattige mennesker i Asia, Afrika og Latin-Amerika.

Vi har bygd opp bærekraftige mikrofinansinstitusjoner med en låneportefølje på ca. to milliarder kroner. Vi vet at et lån både kan være en velsignelse og en stor byrde. Kan norske banker lære noe av mikrofinans?

Vårt første råd handler om opplæring. Opplæring i privat økonomi er helt essensielt. Vår erfaring er at mange mennesker i dag har mangelfull innsikt i hvordan organisere sin egen økonomi. Når vi gir mikrofinanslån til fattige mennesker, tilbyr vi samtidig opplæring og kursing.

Dermed får kunden oversikt over sin egen økonomi og vet hva det kan være smart å bruke penger på. I hvilken grad hjelper norske banker kundene med dette når de tar opp forbrukslån?

Vårt andre råd handler om tillit. Kunder i dag blir oppfordret til å inngå en kredittkortavtale i sin lokale elektronikkbutikk for å få rabatt. Deretter får de tilsendt fakturaer hvor det ikke står i betalingsfeltet hvor mye de skylder.

I mikrofinans er tillit i lokalmiljøet helt essensielt. Når giroen glemmes og rentene løper, så blir plutselig TV-en ikke så billig likevel. Har den lokale butikksjefen tenkt på hva dette kan bety i tillitsforholdet til kundene sine?

Forståelse for forbrukerens situasjon er råd nummer tre. Vi tviler ikke på at selgere av forbrukslån vet hvordan de skal overtale kundene ved å gi såkalte rabatter og «fordeler» ved å ta opp forbrukslån, men vet de egentlig hvilken knipe de setter kundene i som tar opp lån de ikke kan betjene?

Klarer de å sette seg inn i situasjonen til en alenemor som ikke får leie bolig fordi hun har betalingsanmerkning pga. tidligere unødvendige forbrukslån?

I mange av landene vi jobber i brukes begrepet «lånehaier» om dem som får folk til å ta opp lån de ikke kan betjene. I likhet medForbrukerrådet mener vi derfor at protestene fra forbruksbankene burde vært skjøvet helt til side. Målet må være at fattige mennesker får et bedre liv, med gode lån, også i Norge.