Kan Guds rike ta skade av islam og woke?

Året er 1882. Den tyske filosofen Friedrich Nietzsche fører ned på papiret i sirlig håndskrift tre knusende ord som skal få definere det kommende århundret: «Gud er død». Det har ligget mellom linjene lenge. En verkebyll i samfunnets kollektive underbevissthet, som ingen har våget å stikke hull på. Nietzsche tar det skjelvende steget ut i det ukjente.

Det som følger, kan forstås som et sosialt eksperiment: Kan samfunnet fortsette å høste kristendommens frukter etter at grunnlaget er fjernet? 1900-tallet gir oss menneskerettigheter og vitenskapelige gjennombrudd – innovasjoner som vanskelig kunne oppstått i en annen tradisjon. Samtidig blir de stadig vanskeligere å forsvare idet de løsriver seg fra sitt kristne opphav. Hvem avgjør at mennesket har iboende verdi, eller at universet har en orden som gjør vitenskap mulig?

At objektive prinsipper kan eksistere uten Gud er en illusjon som kunne holdes i live en stund. Selv på 2000-tallet kunne nyateister som Richard Dawkins forkynne: «Hvem trenger Gud? Vi har jo fornuft!» Men fornuften viste seg utilstrekkelig som fundament. I 2025 er erkjennelsen for mange uunngåelig: Vesten har gått moralsk konkurs.