Kan aldri si aldri om eutanasi
Vi gjør klokt i å ha en høy bevissthet rundt temaet eutanasi og legeassistert selvmord.
Derfor var det flott at KrFs Olaug V. Bollestad i går utfordret helseministeren på hva vi kan gjøre for å forebygge at aktiv dødshjelp presser seg frem også i Norge.
At Karianne O. Tung (Ap) uttaler at hun aldri tror dette vil bli tillatt i Norge, beroliger oss ikke. Dagens motstand blant politikere og helsepersonell kan fort komme til å snu. Eutanasi er allerede tillatt i tre europeiske land og blir diskutert i enda flere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Arbeiderpartiet: - Aldri aktiv dødshjelp i Norge
Ifølge den britiske teologen og forfatteren John Stott er der tre store spørsmål vi må ta stilling til i eutanasidebatten: Hvilken verdi har et menneskeliv? Hva er det vi frykter som eutanasi skal lindre? Og hvor langt går retten til å bestemme over eget liv?
Vårt svar på første spørsmål er at mennesket har uendelig verdi, fordi det er skapt i Guds bilde. Vi mister ikke vår verdi selv om vi er syke, hjelpeløse og uten utsikter til å bli friske igjen. Ja, selv når vi verken kan yte eller gi respons, er vi like mye verd som før.
Når det gjelder frykt, er dette et tema som går igjen i eutanasi-debatten. Det handler om frykten for den uutholdelige lidelsen, frykten for å havne i en ydmykende situasjon og frykten for å bli avhengig av andre. Skal vi klare å hindre at eutanasi blir tillatt i Norge, må vi ta denne frykten på alvor og gjøre vårt beste for å redusere den.
« Vi er ikke gode nok til å hjelpe folk når livet går mot slutten. Hvis vi blir det, vil ikke aktiv dødshjelp presse seg frem», sa Olaug V. Bollestad i gårsdagens avis.
Hun har rett i at et bedre tilbud i livets sluttfase er veien å gå. Å satse på lindrende (pallativ) medisin er den beste måten å møte vår alles frykt for alvorlig sykdom og smertefull død.
Den som er svært syk skal være trygg på å få best mulig smertelindring og ellers ivaretatt med all mulig omsorg og verdighet. Og så må vi ikke falle for fristelsen til å tro at svakhet er et hinder for verdighet.
Mange tilhengere av eutanasi argumenterer med retten til å bestemme over eget liv; hvordan det skal leves og når og hvordan det skal avsluttes. Selv om vi har fri vilje, kan vi som kristne likevel ikke si at vi er vår egen herre til siste slutt. Livet er en gave. Bare Han som er livets skaper og opprettholder, kan avslutte det.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Dessuten gir det ikke nødvendigvis enkeltmennesket kontroll å åpne for eutanasi. Det kan tvert imot gjøre at vi mister kontrollen. Den sykes ønske om å avslutte livet, kan gli over i et press fra samfunnet om at han burde avslutte det - motivert for eksempel av økonomi eller menneskesyn.
Individualismens krav om å være sin egen herre, er en fellesnevner i vår tids store debatter, enten det gjelder samlivsformer, abort eller eutanasi. Det moderne mennesket aksepterer ikke å bli fortalt hvordan han eller hun skal innrette seg. «Jeg vet selv best hva som er rett for meg».
Individets selvråderett er verdifullt, men bare til et visst punkt. Når min selvråderett kolliderer med andre menneskers rettigheter, må jeg justere kursen. Og når min selvråderett kolliderer med Guds gode vilje for mitt liv, kan jeg med sikkerhet si at jeg er ute av kurs.
