K med kraft

Selv om verden har endret seg, blir det kunstig å forsøke å definere et nytt nullpunkt, der alle religioner stilles helt likt. Kristendommen har formet det norske samfunnet, vår kultur og vår historie i over tusen år.

Hvorfor er det så kontroversielt at stortingsflertallet vil synliggjøre at elever i norsk skole skal lære om kristendom?

Verden blir stadig mindre, og vi mennesker kommer stadig tettere på hverandre. I løpet av de siste tiårene har samfunnet vårt blitt mer mangfoldig, og vi må forholde oss til en virkelighet der mennesker som tilhører ulike livssyn og trosretninger lever side om side.

Det gir oss noen utfordringer, men det er først og fremst en berikelse.

Enkelte mener vi bør møte dette ved å skyve religionen under teppet. Tro skal være en privatsak, og derfor må den heller ikke vies noen plass i det offentlige rom.

For fem år siden ble også religionsfaget tatt ut av lærerutdanningen som obligatorisk fag. Resultatet har blitt at antallet avlagte RLE-eksamener i grunnskoleutdanningen har blitt halvert, og at mange lærere nå møter en stadig mer flerkulturell elevmasse uten selv å ha grunnleggende kunnskap om tro og livssyn.

Det har også ført til at RLE-fagmiljøene ved høgskolene har blitt svekket, og enkelte steder er de i ferd med å forsvinne totalt.

Jeg tror vi vil lykkes bedre hvis vi gir religionen en naturlig plass, og lar mennesker være hele mennesker. Da må man slippe å legge troen fra seg hjemme når man går ut i samfunnet.

Vi må rive ned frykten for det fremmede, og bygge opp respekt og forståelse på tvers av tro og livssyn.

Nettopp derfor er det så viktig at religionsfaget i skolen er et fellesfag der alle kan delta, og nettopp derfor er det så viktig at lærerne har grunnleggende kompetanse og kunnskap om tro, livssyn og religion.

Nå får vi dette inn som en obligatorisk del av lærerutdanningen igjen – ikke som et eget fag, men som en del av profesjonsfaget Pedagogikk og elevkunnskap.

Enkelte mener også at vi vil møte den nye virkeligheten best hvis vi toner ned vår egen kultur og historie. Derfor er det mange som har latt seg provosere at av stortingsflertallet vil gjeninnføre en bestemmelse om at kristendom skal utgjøre om lag halvparten av religionsfaget.

Men selv om verden har endret seg, blir det kunstig å forsøke å definere et nytt nullpunkt, der alle religioner stilles helt likt. Kristendommen har formet det norske samfunnet, vår kultur og vår historie i over tusen år. Den reflekteres i lovverk og litteratur, og utgjør et fundament for hele vår konstitusjon.

Dermed er kunnskap om kristendom en viktig nøkkel til å forstå det norske samfunnet, både for oss som er født og oppvokst her, og for dem som kommer hit med en annen bakgrunn.

Til slutt er det noen som rister på hodet når vi vil gjeninnføre en K i fagnavnet, slik at det blir hetende KRLE. Enkelte kaller det symbolpolitikk.

Jeg tror nok at mange også oppfattet det som en ganske symbolsterk handling da de rødgrønne fjernet K-en i 2009. Dette var KrF, Høyre og Frp imot. Nå står vi sammen som å ta den inn igjen.

Det er helt naturlig at innholdet i et fag gjenspeiles i navnet. KRLE skal være et fellesfag der elevene lærer etisk refleksjon og får kunnskap om ulike livssyn, og kunnskap om kristendommen skal ha en sentral plass i faget.