Joik i kirken - synd eller ikke?
Om en same som er pånyfødt og frelst - fremfører en sang til Herren Gud - og gjør dette av et rent hjerte, så er ikke joiken som sangform noe hinder for fremførelsen.
Det har lenge pågått en debatt som handler om joiken har en plass i kirken eller ikke. Som same, norsk og kristen interesserer denne debatten meg.
Er joiken i seg selv en synd som ikke har noe i kirken å gjøre? Eller passer joiken inn i kirken? For å forstå de ulike argumentene omkring dette, er det viktig å være innsatt i tre saker. Hva er en kirke, hva er joik og hva er begrepet synd?
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La oss ta kirken først. Urkirken ble startet av de første kristne, altså disiplene til Jesus. Jesus sa til Peter og disiplene at han skulle bygge en kirke, forteller evangeliene.
Først og fremst var kirken ment som en plass for tilbedelse av Gud, på ulike måter, deriblant ved sang og musikk. I skriftene de første kristne holdt seg til, betones sangen som noe viktig. I Paulus brev til menigheten i Efesus skriver han om at sangen er en del av gudstjenesten og at det skal være rettet til Herren: Paulus skriver: «Og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde! Syng og spill av hjertet for Herren.»
Det er viktig at man forstår at det er de kristne som viderefører arven fra Jesus som først gikk via de apostoliske fedre (disiplene) og via kirkefedrene (de som tok vare på overleveringene fra de første kristne).
Det er derfor de kristne, de som tror på Jesus, og som bygger tilbedelseshuset kirken etter mønster fra Skriften, som kan definere hva deres eget gudsbygg skal anvendes til, ikke andre. Andre har sine arenaer.
Men hva med den samiske joiken? Er joik «synd»? Ordet «synd» er hentet fra den jødiske historien, der man først beskriver syndefallet i Edens hage, og deretter forteller om syndoffer en gang i året for å gjøre opp all synd innfor Gud i jødenes historie. Ordet anvendes også av Jesus, Ordet brukes, forklares og forstås gjennom historien som en adskillelse fra Gud og fra Guds vilje.
Er sangformen joik synd, eller kan den plasseres i kirken? Det er interessant at i en slags motsetning, eller kanskje heller en parallell, til joiken, finnes en genre innen norsk amerikansk og europeisk populærsang der det ofte forekommer «ord» som la, la, la, eller lai-la-lai.
På samme måte inneholder ofte den samiske joiken en betoning på loi, låi, loila, loia. Kirken og kristne dømmer ikke ut, og har heller aldri i allmennhet over tid i historien, dømt ut fremførelser i kirken av populærmusikk som inneholder la, la, la, tralala og så videre, så lenge det fremføres til Herren ut av en ren ånd og hjerte.
Det ville derfor være urimelig av kirken å forskjellsbehandle mennesker gjennom å i dag dømme ut den samiske joiken kontra annen verbal sangfremførelse på grunnlag av diftonger, lyd og vokaler. Altså, det handler ikke om sjelelige, menneskelige lyder, men om det åndelige innholdet i en sang, når man vurderer hva som er synd og ikke.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men hva med det åndelige i joiken? Om en same som er pånyfødt og frelst - fremfører en sang til Herren Gud - og gjør dette av et rent hjerte, så er ikke joiken som sangform noe hinder for fremførelsen.
Pånyfødte samer elsker Jesus like mye som alle andre kristne. Uttrykksformen er kanskje uvant innen Kristi kropp utenfor denne kulturkrets, men selve joiken er da ren åndelig ettersom den i selve verket kun er hyllest av Vår Herre, uttrykt med andre ord og betoninger enn de vanlige, men likefull rettet til de kristnes Gud, like mye verdt som alle andre hjerters fremførelser.
En sang om en kamel, eller joik om en rein, en fremførelse om vær eller vind, har derimot like lite i en kirke å gjøre som en sang om en struts eller joik om en blåfugl.
Sangen i kirken er ment for å opphøye Gud. Spørsmålet må hele tiden være om kirken virkelig blir brukt slik den var ment av Jesus som startet urkirken og som satte sine disipler til å utforme gudstjenestelivet.
Eller avviker kirken fra skriftene og har blitt noe annet, noe som ikke lenger er genuint kristent, men utvannet eller utblandet og ikke representativt for den oppgave kirken ble tillagt. Når man har vurdert dette kan man trekke konklusjonen.
Og konklusjonen man søker etter, i diskusjonen om joik skal tillates i kirken, bør ut fra nevnte kriterier logisk sett være at all sang som er rettet til Herren vår skaper og hans Sønn Jesus Kristus, deriblant også joik som er fremført av troende kristne der man opphøyer Jesus og ærer Gud, er noe som Herren har behag i og noe som bør tillates i alle kirker i vår tid.
Og på samme måte bør man videreføre og ta vare på den kristne sangtradisjonen gjennom at all sang som ikke har noe med Gud å gjøre, inklusive joik som omhandler annet enn å ære Herren, holdes utenfor kirken.
Da bevarer man i gudsfrykt og tro mønsteret fra den opprinnelige urkirken, stiftet av kristendommens grunnlegger og hjørnestein, Jesus Kristus.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Klikk for å endre tekst
Joik i kirken Malvind Børresen pastor i, Himmelriket, Tana
