JERUSALEM: Jerusalem er den eneste byen som har vært og er hovedstad i en jødisk stat, og er den eneste byen i verden som har hatt jødisk flertall helt siden midten av 1800-tallet, skriver daglig leder i MIFF, Conrad Myrland her. Foto: Ariel Schalit / AP / NTB

Jøders og muslimers ulike forhold til Jerusalem

Allerede for tre tusen år siden ble Jerusalem det religiøse og politiske sentrum for jødisk liv. I lange perioder i utlendighet har jødenes religiøse lengsler, sanger og bønner kretset omkring Judeas hovedstad.

I de siste to tusen år har den jødiske påskefesten blitt avsluttet med bønnen «Neste år i Jerusalem», og byen blir nevnt i takkebønnen på slutten av hvert måltid. I jødedommen er det ingen by ved siden av Jerusalem.

I Jerusalem var de jødiske templene, det siste ble ødelagt i år 70 e.Kr. av romerne. Religiøse jøder minnes det ødelagte tempelet i en egen sørgedag, ved å la boliger og smykker være delvis uferdige og ved å knuse et glass ved ekteskapsinngåelse.

Jerusalem har også en ekstremt viktig politisk betydning for jøder. Jerusalem er den eneste byen som har vært og er hovedstad i en jødisk stat, og er den eneste byen i verden som har hatt jødisk flertall helt siden midten av 1800-tallet.

Hvor kommer Jerusalem inn i bildet for muslimer? Det er ikke en by som muslimer ber i retning av, det er ikke en by som nevnes i islams tradisjonelle bønner og det er ikke en by som kan knyttes til noen faktiske hendelse i profeten Muhammeds liv. Jerusalem har aldri vært hovedstad i en muslimsk stat og den har heller aldri vært et kulturelt eller akademisk senter av stor betydning.

Hvis Jerusalem ikke er nevnt i Koranen, hvorfor er byen likevel viktig for muslimer? En studie av historien viser at Jerusalem blir viktig for muslimer i perioder når byen får politisk betydning. Men når ulike muslimske ledere og politiske bevegelser ikke har noe nytte av å bruke byen som politisk verktøy, blir betydningen mindre.

«Jerusalem var en by som var sterkt ettertraktet av islams fiender, og ble derfor, som et slags speilbilde-syndrom, betydningsfull for muslimske hjerter», skriver Emmanuel Sivan. Etter korsfarertiden ble Jerusalem stående som den tredje mest hellige byen i islam.

Mekka er den helligste byen i islam, hvor ingen ikke-muslimer har adgang og alle muslimer må dra på pilegrimsferd minst en gang i løpet av livet. Enkelt sagt er Jerusalem for jøder det som Mekka er for muslimer. Dette er et poeng som også kommer fram i Koranen.

Muslimene har en bønneretning (qibla), jødene har en annen [2:145]. «Jerusalem spiller den samme rolle for det jødiske folket som Mekka gjør for muslimene», skriver Abdul Hadi Palazzi, en italiensk muslimsk teolog.

Parallellene mellom jødenes forhold til Jerusalem og muslimenes forhold til Mekka er mange. Jøder ber tre ganger om dagen mot Jerusalem, muslimer ber fem ganger om dagen mot Mekka. Muslimer ser på Mekka som verdens sentrum, jøder ser på Jerusalem som verdens sentrum.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Jøder tror Abraham var nær ved å ofre Isak i Jerusalem, muslimer tror hendelsen fant sted i Mekka. Ka’ba-steinen i Mekka har lignende funksjon som tempelet i Jerusalem, ikke minst som pilegrimsmål. Salomos tempel ble innviet på Jom Kippur, den tiende dagen i den jødiske kalenderen. Ka’ba får også nytt dekke den tiende dagen hvert år.

Jerusalem vil aldri bli mer enn en annenrangs hellig by i islam, etter Mekka og Medina.

Jerusalem vil aldri bli mer enn en annenrangs hellig by i islam, etter Mekka og Medina. Historien viser at islamsk interesse først og fremst er å hindre ikke-muslimsk kontroll over byen, når byen er under muslimsk kontroll mister den sin religiøse og politiske betydning. Den muslimske tilknytningen til Jerusalem er svakere enn den jødiske, som er mer dypt forankret i historie og religion.

Palazzi mener det ikke er noe i Koranen som tilsier at muslimer skal nekte jøder suverenitet i Israels land, snarere tvert imot. I en sure i Koranen [5:22] oppfordrer Moses folket til å «dra inn i det Hellige land, som Allah har bestemt for dere».

I 17:105 kommer et lignende poeng: «Og etter ham sa vi til Israels barn: Bo i landet …» Man kan også spore en respekt for ulike bønneretninger i Koranen, og en anerkjennelse av at jødene ber mot Tempelplassen [2:145–146]. «Allah selv sier at Jerusalem er så viktig for jødene som Mekka er for muslimer», konkluderer Palazzi.

Les en utvidet versjon av denne artikkelen på en ny temaside på miff.no.