| Debatt
Jeg var dominikaner, men aldri munk
ORDENSBRODER: I 1975 konverterte Kjell Arild pollestad til Den katolske kirke og sluttet seg til Dominikanerordenen.
Alice Tegle
Dagen kunne 14. juli berette om en ung mann, Trygve Isene, som skulle bli munk i dominikanernes kloster på Majorstuen i Oslo. Det er en umulighet! St. Dominikus kloster er ikke et munkekloster. Det har aldri vært munker der, bortsett fra pater Arnfinn Haram, som likte å leke munk, selv om han visste at han ikke var det.
Det finnes to slags klosterliv i Kirken: Det kontemplative og det aktive. Det kontemplative omfatter de gamle munke- og nonneordener som benediktinerne og cistercienserne. Den sistnevnte har både et munkekloster og et nonnekloster i Trøndelag, så hvis Trygve Isene vil bli munk i Norge, er eneste mulighet å dra dit.
Alt klosterliv bygger på tre grunnleggende løfter: lydighet, fattigdom og kyskhet. I tillegg kreves for de kontemplative det som på latin heter «stabilitas», det vil si livsvarig opphold i det klosteret man trer inn i. En munk reiser ikke. Klosterlivet er tradisjonelt et landsens liv under overskriften «be og arbeid», og landbruk var en vesentlig del av arbeidet.
