Jeg har telt hvor mange dager jeg har igjen å leve

På vei til jobben går jeg ofte gjennom en kirkegård. Jeg passerer rekkene av gravminner i ulike farger og steinsorter. De står der som tause, standhaftige vitner om levd liv.

Alle har de to datoer inngravert. Den ene med en stjerne foran, den andre et kors. Fødsels- og dødsdagen til den som ligger begravd. Et livsløp hugd i stein.

Det høres kanskje litt morbid ut, men jeg liker meg faktisk på slike steder. For meg er kirkegårder med på å sette livet vårt her på jorden i perspektiv. Vårt livsløp har en begynnelse. Men det har også en slutt, slik dødsdagen på gravsteinene stadig minner oss om.