Jeg, en feminist

Det har sittet langt inne, men nå er det på tide å innrømme det: Jeg er en feminist!

Å innrømme at jeg er en feminist har vært vanskelig. Det er så mange selvutnevnte feminister jeg ikke vil identifiseres med. Men når alt kommer til alt, er det klart og tydelig: Jeg er en feminist.

I de miljøene jeg har vanket, har ikke «feminist» akkurat vært et hedersord. Karikaturen av en feminist er en kvinne med knall røde strømper som mener verden ville vært et bedre sted uten menn. Gjerne på grensen til det militante kjemper hun mot alt som er av tradisjonelle familieverdier, gjerne ispedd et opprør mot alt det etablerte, med kirken som viktigste motstander. Det eneste området ekstremfeministens verdier har truffet med verdiene i mine miljøer har egentlig vært kampen mot pornografi. Der har vi stått sammen.