Jeg deltar gjerne i religiøs dialog der alle parter er likeverdige

Ole Jørgen Anfindsen utfordrer meg på en rekke spørsmål om islam, Koran-tolkning og teologiske posisjoner. Han ber meg indirekte bekrefte eller avkrefte synspunkter han selv har lagt frem i flere artikler, og han etterlyser det han omtaler som klargjøringer fra meg og fra muslimske miljøer i Norge.

La meg begynne med det prinsipielle. Jeg har ingen motforestillinger mot samtaler om tro, tekst og tradisjon. Seriøs religionskritikk er en del av et åpent samfunn, og muslimske miljøer i Norge har gjennom mange år tatt tydelig avstand fra enhver form for vold eller ekstremisme som misbruker religionens navn.

Men rammen man fører slike samtaler i, betyr noe. Og det er her det første problemet oppstår.