Jakten på det ekte

I den lavkirkelige norske tradisjonen finnes det en dyp overbevisning om at ytre rammer ikke kan erstatte det indre livet.

Kilden menighet på Jæren har fått en ganske vanskelig start gjennom oppmerksomheten knyttet til fysisk tukt i oppdragelsen av barn. I tillegg til at dette er ulovlig i Norge, er enhver form for vold mot barn også forbundet med et ganske sterkt stigma. Selv om menigheten nå har tatt bort de opprinnelige formuleringene om dette, vil nok oppmerksomheten rundt tenkningen de hadde henge ved dem en god stund fremover.

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/en_US/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Post by Dagen.

Når vi i gårsdagens avis presenterte menigheten med et bredere utgangspunkt, var det ikke for å tone ned alvoret i saken som gjelder barneoppdragelse. Vi vil fortsatt si et klart og kategorisk nei til at foreldre bør bruke fysisk tukt eller vold i oppdragelsen. Eldstebrødrene Martin Hjellvik og Asbjørn Berland har utvilsomt hatt et ønske om å være tro mot Guds ord som utgangspunkt for sin lære og sin praksis. Og en del vil nok sette de opprinnelige formuleringene på kontoen for ungdommelig iver. Men det er også nærliggende å henvise til menighetens tilknytning til visse retninger innen amerikansk kristenliv. De to eldstebrødrene opplyser selv at de samarbeider med den reformerte baptistmenigheten Providence Gospel Church.

På sett og vis er den nye menigheten en forlengelse av den tradisjonen Hjellvik og Berland selv kommer fra. Da bedehusbevegelsen vokste fram på 1800-tallet, skjedde det blant annet som en konsekvens av at mange savnet et sterkere åndelig liv i Den norske kirke. I den lavkirkelige norske tradisjonen finnes det en dyp overbevisning om at ytre rammer ikke kan erstatte det indre livet. Dermed er det ikke nok med kirkebygg, embetsstruktur eller liturgiske former. Alt dette kan stå i veien for evangeliet, snarere enn å fremme det. Slik sett er det interessant at de to opplevde å ikke finne de helhetlige bibelske strukturene de så etter i bedehusland.

Det finnes neppe grunnlag for å forstå menighetsdannelsen som et generelt brudd med bedehusbevegelsen. Gjennom historien har bedehusfolket heller aldri brutt kategorisk med Den norske kirke. De aller fleste bedehusgjengere er den dag i dag fortsatt medlemmer i Den norske kirke. Men man mente altså å se såpass påtakelige svakheter i statskirken at man valgte å etablere nye strukturer ved siden av de eksisterende.

Når dette er sagt, representerer Kilden menighet også noe nokså nytt i norsk målestokk. Blant 1500-tallets store reformatorer har vi her i landet stort sett holdt oss til Martin Luther. Ja, den lutherske identiteten er så sterkt forankret at Luther er selve Reformatoren. Men slik er det ikke alle steder. Blant annet i USA har fransk-sveitsiske Jean Calvin (1509-1564) en sterk stilling blant mange kristne. Et av kjennetegnene på kalvinistisk teologi er læren om forutbestemmelse. Altså at Gud har bestemt på forhånd hvem som blir frelst og ikke. Det finnes ulike grader og nyanser av dette synet, og heller ikke Martin Luther var fremmed for læren om forutbestemmelse. Men i luthersk teologi har man ikke trukket de samme slutningene som Calvin.

Hjellvik og Berland viser til den amerikanske forkynneren Paul Washer som en viktig inspirasjonskilde. Jeg skal ikke påberope meg noen utstrakt kjennskap til ham, men har hørt nok forkynnelse av ham til å kunne kjenne igjen viktige trekk fra norsk pietistisk tradisjon. Det handler blant annet om en sterk bevissthet om det indre, personlige forholdet til Jesus, og om et våkent og kritisk forhold til samtidens kultur. For eksempel er Washer opptatt av hva vi tar til oss av underholdning. Her er det nok riktig å si at holdningene blant norske unge kristne har endret seg nokså vesentlig i løpet av de siste tiårene. Noen si at denne utviklingen må kategoriseres som utglidning. Andre vil si at den strengheten som preget disse miljøene for en generasjon og to siden, har bidratt til å føre mange mennesker på avstand fra kristen tro.

De som leser debattspalten i Dagen vil kunne huske både Hjellvik og Berland fra den tidvis opphetede bibelsynsdebatten som gikk her i avisen høsten 2013. Da var utgangspunktet hvilken teologisk profil NLA Høgskolen har og bør ha. For en del kunne debatten fremstå lett paradoksal, all den tid NLA Høgskolen nokså klart fremstår med en tydeligere konservativ forankring enn både Menighetsfakultetet og Misjonshøgskolen. Hjellviks og Berlands impulser fra reformert teologi var antakelig med på å gi dem premisser som flere av NLA-lærerne mente var fremmede for den tradisjonen NLA har stått i. Førsteamanuensis Arne Helge Teigen ved Fjellhaug internasjonale høgskole påpekte nylig overfor Vårt Land at den såkalte nykalvinismen blant annet bærer i seg en forventning om at Bibelen gir flere konkrete svar i livets mange spørsmål enn det man vanligvis har tenkt i luthersk sammenheng.

Det gjenstår å se hvilket gjennomslag Kilden menighet får. Utgangspunktet deres har ikke blitt lettere i løpet av de siste ukene. Men både Asbjørn Berland og Martin Hjellvik er interessante personer på den måten at de er villige til å la sin overbevisning ut fra Guds ord utfordre de strukturene de selv har vokst opp i.

De fleste vil antakelig og forhåpentligvis være klart uenige med dem når det gjelder det opprinnelige synet de presenterte på oppdragelse. Mange vil også være uenige med dem når det gjelder læren om forhåndsbestemt utvelgelse. Men det er samtidig noe spennende og løfterikt ved unge mennesker som leser sin Bibel og helhjertet prøver å leve etter det de finner der. Så gjelder det der som ellers at ingen av oss kan regne med å gripe hele sannheten alene.