Jacob Traasdahl – forkynner og åndelig leder

Jacob Traasdahl var en av de store, åndelige ledere andre halvdel av 1800-tallet.

Han er kalt rosenianismens far i Norge, og var både en mektig forkynner og en høyt aktet leder for indremisjonsbevegelsen på Vestlandet.

Jacob Traasdahl ble født på Lesja i Gudbrandsdalen 7. januar 1838. Foreldrene hans var Ole Jacobsen Nestande og Mari Syversdatter Bottem. Mari og Ole var haugianere, og Jacob vokste derfor opp i en kristen heim.

Heimen var preget av stor nøysomhet og streng gudsfrykt, og det var ofte samlinger om Guds ord i heimen. Jacob var en kvikk, livlig og helst litt vilter gutt. Etter endt omgangsskole, var det tid for konfirmasjon.

Samme året som Jacob ble konfirmert, gikk det en stor, haugiansk vekkelse over Lesja. Jacob var sterkt kalt av Gud, men det kom ikke til noe åndelig gjennombrudd for han.

Jacob fikk gå tre år på ungdomsskole etter konfirmasjonen, og etter det satte han kursen mot Fredrikstad, på nyåret 1857. Han var da blitt 19 år gammel.

Her fikk han lærlingplass som maler, og trivdes med det. I en livskrise grunnet en brutt forlovelse, fikk han kontakt med noen metodister, og disse hjalp han gjennom den tunge perioden.

Men han ble først åndelig frigjort, ved å lese bøker av C. O. Rosenius. Etter dette var hele hans kristenliv og forkynnelse preget av Rosenius sitt frigjørende Kristus-budskap.

Etter endt læretid i Fredrikstad, flyttet han til Kristiansund, hvor han fikk oppleve å stå i store vekkelser. De gamle haugianerne kalte hans forkynnelse for «sjelefordervende lære» og stengte bedehuset for han, men vekkelsen fortsatte likevel.

Ved siden av forkynnergjerningen, startet han også en bokhandel. I Kristiansund traff han Anna Christine Hoseth, som skulle bli hans kjære og trofaste kone gjennom de kommende 36 år.

Ryktene om den mektige vekkelsesforkynneren i Kristiansund, nådde også ut over landets grenser. I 1864 fikk han kall fra Gøteborg i Sverige om å bli indremisjonær i den Evangelisk-Luthersk Missionsförening.

Her fikk han flere ganger være på møter sammen med både Rosenius og Oscar Ahnfeldt, og han var også med på møtet da Rosenius fikk sitt tredje slag i 1867. Etter fire år brøt familien opp fra Gøteborg og kom til Bergen i 1870, etter noen korte opphold i Danmark og Kristiansund.

Jacob Traasdahl kom til Bergen med en ny og frisk roseniansk forkynnelse. Denne satte sjelene i frihet og skulle prege store deler av det vestlandske indremisjonsarbeid som var i framvekst på denne tiden.

Det samlet seg raskt så mye folk under Traasdahls talerstol, at det ikke var mulig å oppspore store nok lokaler. Vekkelsen brøt ut, og mange nye ble vunnet for himmelen.

I sin forkynnelse la Traasdahl hovedvekt på å forkynne evangeliet. Han var mild i innbydelsen, men kunne også være hard når han ville ramme den falske gudsdyrkelse og hykleriet.

Vekkelsen i Bergen gav mange frukter, også ut over at folk ble frelst. I 1871 startet han søndagsskole for barn, med tilknytning til Bergens Indremisjon. Han var med på å starte Israelsmisjonen i Bergen, pådriver for arbeidet for Den Indre Sjømannsmisjon, han var med i NMS og var en kort periode kontakt for Santalmisjonen.

Han var også aktiv med i prosessen for å få bygget Bergen Misjonshus i 1874 og den nye storstua for Indremisjonen, Betlehem, rundt 1890. I tillegg var han med på å starte en forkynnerskole i 1888.

Helt fra han kom til Bergen, arbeidet Traasdahl ivrig for å spre kristen litteratur. Han hadde sett og erfart virkningen av Rosenius sine skrifter og hans blad «Pietisten». Selv startet han bladet «Fredsbudet» i 1871, barnebladet «Duen» i 1874 og bladet «Familievennen» i 1875. Han startet en egen bokhandel også i Bergen, og skrev selv en rekke bøker.

Forkynnerkallet til Bergen Indremisjon gjaldt for tre måneder, men ble snart endret til fast stilling. Han virket i Bergen Indremisjon som forkynner fram til 1876 da forfatter- og redaktørarbeidet krevde mye av hans arbeidstid.

Men på frivillig basis var han aktivt med, både som forkynner, styremedlem og åndelig veileder. Det var ikke bare Bergen, som fikk nyte godt av Traasdahls åndskraft og nådegave. Han ble mye brukt som taler på stormøter i resten av Hordaland og Vestlandet for øvrig.

27. august 1895 gikk Jacob Traasdahl om bord i amerikabåten. Han skulle på ett ni måneders opphold blant norskamerikanere i USA. Det ble noen travle måneder, med mye reising og mange taler.

Vel heime igjen kjente han behov for ro og flyttet fra Bergen til Norheimsund, via Voss, Fana og Strandebarm. Ikke lenge etter at de var på plass på i Norheimsund, ble kona hjertesyk. 22. mars 1899 sovnet Anna stille inn og ble begravet på Vikøy kirkegård to dager etter.

Det var et tungt slag for Jacob å bli alene. Han og Anna hadde hatt et langt og lykkelig ekteskap. Allerede like over nyttår 1900 giftet han seg på nytt, med enka Berthine Andrine Widerøe (1849–1922), født Loland, fra Ålesund.

Han hadde da frasagt seg alle verv, men hadde noen få forkynneroppdrag i nærmiljøet. Traasdahl fikk ikke lang tid i Norheimsund. 14. oktober 1903 døde han av brysthinnebetennelse, 65 år gammel.