For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold vi publiserer

☀️ 1 krone for 1 måned Du kan betale med vipps

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Er du allerede abonnent?

Fortsett 👉

HYRDEBREV: Et hyrdebrev fra landets biskoper til menighetene, mot lov om selvbestemt abort, ble lest opp fra en rekke prekestoler 4. juni 1978. Bildet viser demonstrasjoner ved Ullern kirke mot hyrdebrevet. Politiet fjerner demonstrantene. Foto: NTB Scanpix

Ja til livet

Underveis må kanskje også abortmotstanderne ta selvkritikk, skriver Dagen på lederplass.

Publisert Sist oppdatert

«Dette er først og fremst en ja-aksjon», sa Hans Olav Tungesvik, formann i «Folkeaksjonen mot fri abort» på aksjonens første pressekonferanse i 1974. Dermed gikk han rett til sakens kjerne. Et nei til abort, er et ja til kvinnene og barna. Det er et ja til livet.

Likevel insisterte kvinnebevegelsen og partiene på venstresiden på å stemple abortmotstanderne som «kalde og kvinnefiendtlige». De fikk gehør i befolkningen for at det var retten til fri abort som var kvinnefrigjørende, mens abortmotstand var det motsatte. 29. mai 1975 ble abortloven liberalisert. Dette åpnet vei for legalisering av fri abort tre år senere. Siden den gang er over en halv million barn abortert.

Mange regner kampen om abortloven for tapt. Det trenger den ikke være. Det er like viktig nå som før å arbeide for å endre loven, fordi dette er en lov som i sitt vesen nedgraderer menneskeverdet og åpner døren på vidt gap for sorteringssamfunnet.

Powered by Labrador CMS