Iver etter å nå de unådde

Paulus hadde en stor iver etter å nå ut med evangeliet til dem som ennå ikke hadde hørt de gode nyhetene: «Jeg har alltid satt min ære i å forkynne evangeliet bare der Kristi navn ikke er kjent, for at jeg ikke skal bygge på en grunnvoll andre har lagt» (Rom 15,20).

Litt lenger ute i samme kapittel deler Paulus med vennene i Roma, som han ennå ikke har møtt, sitt ønske om å dra til Spania. Han håper også at de kan hjelpe ham videre på reisen. Da Paulus skrev dette brevet, omkring år 57 e.Kr., bodde det flere folkeslag i Spania som ennå ikke var nådd med evangeliet.

Hva er kriteriet for å bli regnet som en unådd folkegruppe? Det finnes ulike definisjoner, men «the Joshua Project» definerer en unådd folkegruppe hvor færre enn to prosent av befolkningen er evangeliske kristne, og mindre enn fem prosent regnes som kristne tilhengere.

Finnes det unådde folkegrupper i Norge? Svaret fra «the Joshua Project» overrasket meg. I Norge bor det mennesker fra 17 unådde folkegrupper. Blant disse finner vi for eksempel somaliere, tyrkere og Isan-folket fra Nordøst-Thailand.

Misjonsmarken har med andre ord kommet helt fram til stuedøren vår! Her trenger vi Paulus’ iver og evne til å se muligheter. Han ville trolig ha sagt: «La oss dele evangeliet med alle menneskene rundt oss – enten de kommer fra en unådd folkegruppe eller ikke. Men la oss heller ikke glemme å sende mennesker ut med evangeliet til de unådde der de bor!»

Ifølge de nyeste tallene fra «the Joshua Project» finnes det i dag omtrent 7162 unådde folkegrupper i verden.

La oss bli smittet av en god dose «paulinsk iver» og spørre Herren hva du og jeg kan bidra med i dette spennende oppdraget.

Misjonsmarken begynner utenfor stuedøren – men slutter ikke der.