IS følger «Profetens» vei og hans lære

Den ofte skjønne poesi i islamsk litteratur er en refleks av Muhammeds egne fantasier. Dessverre er dagens islamister soleklare arvtakere fra samme idéverden, men her er det dertil de aller styggeste elementer fra hans lære som er blitt virkemidler til islamsk makt: drap, tortur, voldtekt og trusler.

Tredje søndag i adventdundret en eksplosjon i St. Peterskirken i Kairo. Tjuefem kirkegjengere ble drept av sprengladningen, blant dem to jenter i tenårene, Mariana og Veronica.

De to og deres grusomme skjebne beskrives avTrond Kjartan Michaelsen iÅpne Dører,i et Synspunkt i Dagen (3. januar). Michaelsen skriver med innlevelse og følsomhet, om savnet som de etterlevende foreldrene må bære på, etter at dere kjære døtre ble drept. Men årsaken til tragedien tar han ikke opp i denne artikkelen. Derfor vil jeg ta den opp her.

Hvem sto bak? Hittil er spørsmålet ikke helt avklart. Men mye peker i retning avDet muslimske brorskapet i Egypt, en fundamentalistisk terrororganisasjon som for en stor del dannet basis for fremveksten avIS i Syria og Irak.

Brorskapet (Muslim Brotherhood) har ifølge mange analytikere valgt seg ut koptere som mål for terror, som en hevn for kopternes holdning 30. juni 2013, da de støttetAbdel Fattah al-Sisi og hans beslutning om å isolere Brorskapet fra alt politisk liv.

Analytikere mener en rekke bombinger av koptiske kirker mot slutten av 2016 er utført av Brorskapet eller tilsluttede grupper etter at presidentMohamed Morsi ble avsatt som statssjef 14. august 2013. Denne høsten ble hundrevis av kirker i Egypt enten brent eller ødelagt med eksplosiver.

Djevelskapen denne gang – i adventstiden – besto ifølge vitner av at en kvinne slepte en bag med tolv kilo TNT inn i kirken. Hun plasserte bagen under benkeradene hvor kvinnene hadde sin plass.

Dette skal også ha vært årsaken til at flest kvinner og barn mistet livet i den horrible hendelsen. Søstrene Mariana og Veronica gikk til kirken i beste tro – glade og fornøyde. Som koptere føyde de seg inn i rekken på hundrer av generasjoner som gjennom to tusen år har fulgt i Jesu spor.

Men kopternes historie vet også å fortelle at gudløse maktmenn har skjendet og mishandlet dem opp gjennom tidene, og at mange er hentet som krigsbytte, som slaver og som konkubiner til harem hvor de slett ikke hørte hjemme.

«Profeten» Muhammed i Medina på den arabiske halvøya var en av de maktmenn som forsynte seg av unge jenters yndigheter. En av dem hadde nesten samme savn som Mariana fra Cairo, hun som ble drept i St. Peterskirken før jul 2016.

Muhammeds koptiske konkubine het Mariyah og var vidunderlig vakker. Hun ble gitt til Muhammed som slave, sammen med en annen fortryllende slavinne, Sirin – og en kavalkade av andre gaver; en krone, tjue flotte drakter, et hunn-esel – og gull i overflod.

Giveren var den egyptiske herskeren ved navn Muquawqis. Muhammed ga fra seg alle gavene, unntatt Mariyah, som han ville ha for seg selv. Hun ble plassert i en egen hytte, hvor han «kunne besøke henne dag og natt» (The Heirs of the Prophet Muhammad, Barnaby Rogerson; Little Brown Publishers, London, 2006).

Det var egentlig barnebruden Aishas «dag» i haremet (hun var Muhammeds første og mest elskede kone), da en annen av de etter hvert elleve konene plutselig oppdaget Muhammed i rommet sitt sammen med slavinnen.

Hafsah, som denne ektefellen het, ble fra seg av raseri og sjalusi. Slavinnen så jo annerledes ut enn alle andre, hun kom jo fra Afrika! Dessuten var hun ikke muslim. Da favorittkonen Aisha til overmål fikk rede på saken, oppsto Muhammeds største ekteskapelige krise, og dem var det mange av.

«Profeten» klatret opp på en takterrasse, og der ble han liggende på en halmpute i en måned og sture, i dyp fortvilelse og anger over hva han hadde gjort mot Aisha, kvinnen han hadde giftet seg med da hun var ti år gammel!

Blant de kvinnelige krigsbyttene Muhammed sikret seg, omfattet også en jødisk kvinne. Etter å ha besørget hennes familie drept i en militær feide mot hennes klan, tok Muhammed enken Safiyah bint Huayy inn i sitt harem som sin ektefelle nummer ni.

Han hadde i det hele tatt vondt for å si nei takk, når ung skjønnhet kom for dagen. En annen jødisk kvinne, Raihanah bint Zaid, var allerede anskaffet som den første konkubine, ved siden av Sawda, som omtales som «husholderske» – i anførselstegn. Muhammed hadde i alt elleve ektefeller.

Hans sans for skjønnhet var uomtvistelig. At han selv ikke klarte å styre sine lyster synes like klart, ut fra historien om hans liv i haremet i Medina. Hendelsene knyttet til den koptiske slavinnen i «Profeten»s hjem utløste faktisk den største av mange familiekriser i Medina.

Den ofte skjønne poesi i islamsk litteratur er en refleks av Muhammeds egne fantasier. Dessverre er dagens islamister soleklare arvtakere fra samme idéverden, men her er det dertil de aller styggeste elementer fra hans lære som er blitt virkemidler til islamsk makt: drap, tortur, voldtekt og trusler.

Sexslavene hans kjenner vi også godt igjen i dag, i Islam – slik den praktiseres i IS,Al Shabaab,Boko Haram og andre bokstavtro grupperinger. Noen religion er islam dermed ikke.

Det bor flere kristne i Egypt enn det finnes folk i Norge. Ti prosent av befolkningen er kristne koptere, og de tilhører de koptiske kirkesamfunnene som favner det største kristne samfunn i Midtøsten.